En skikkelig agurksak

“Vi fikk agurker som egentlig skulle kastes, fordi de enten var for lange eller hadde unormalt stor krumming,” sier Mikael Slettedal, daglig leder ved Stjørdalsbryggeriet.

Du vet at det er sommer og ferietid når avisene skriver føljetonger om aggressive hannsvaner og trollpikker. Agurktiden – eller sylteagurktiden som tyskerne kaller den – har en lang og kronglete historie, men nå handler den om den tiden av året der nyhetene er magrere enn hyse og lettere enn helium.

Den stygge hannsvanen: Havnesjefen i Os har blitt en av de viktigste nyhetssakene denne sommeren.

Hvorfor akkurat agurken ble uthengt som lettvekter, vet man ikke helt sikkert. Kanskje man av og til, når alt annet er i ferd med å gå fullstendig agurk, trenger litt lette nyheter? Eller kanskje det handler om at agurken stort sett bare består av vann?

Opptil 97 % er nemlig vann, og resten, må vi formode, er det som gjør agurken til agurk. Den milde og gode smaken egner seg godt i salater, til fet fisk eller som velsmakende garnityr på en skive med ost eller skinke.

Agurk fungerer også i øl: Velrennomerte bryggerier som AleSmith, 8 Wired, Brew by Numbers og Flying Dog har alle eksperimentert med agurk i bryggene sine, men også her hjemme har vi et par eksemplarer av arten. Austmann og Wettre har i samarbeid brygget ølet Cucumber Cooler, mens Stjørdalsbryggeriet er på markedet med to utgaver av Agurken.

Ifølge Mikael Slettedal, bryggeriets daglige leder, kom Agurken til verden ved en tilfeldighet. “Vi hadde brygget en pilsner, men den fikk ikke karakteren vi ønsket, så vi tilsatte saison-gjær og tørrhumlet med citra. Det manglet fortsatt noe for at det skulle være en skikkelig frisk sommerøl, og da tenkte vi: hva er friskere enn kald og fersk agurk?”

220 kilo agurk går med til 1750 liter øl. Det er mange agurker.

Agurken er en av grønnsakene nordmenn spiser mest av. Årlig setter vi til livs 25 000 tonn agurker i Norge, noe som vil si at hver av oss i gjennomsnitt spiser fem kilo agurk i året.

Grønn glede: I snitt spiser hver nordmann fem kilo agurk i året.

Agurken spilte forresten selv hovedrollen i en av de mest bisarre agurksakene som finnes. EUs såkalte agurkdirektiv slo fast at man ikke kunne selge deformerte agurker på det europeiske markedet. Denne formen for grønnsaksrasisme falt mange tungt for brystet, og den danske EU-representanten Mariann Fischer Boel uttalte seg kritisk i 2008. “Jeg synes at det er helt unødvendig at vi skal bestemme hvor krum en agurk skal være,” sa hun til dansk TV 2 i 2008. Direktivet ble opphevet i 2009.

Lokalt samarbeid: Agurken er et resultat av et lokalt samarbeid i Nord-Trøndelag.

“Vi får agurkene fra en lokal leverandør på Frosta,” sier Slettedal. “Agurkene skulle egentlig kastes fordi de var for lange eller hadde unormalt stor krumning. Videre går agurkene til juicing på Mikkelhaug gård i Levanger. Vi bruker ikke det grønne på agurken, det gir nemlig en klorofyllaktig smak. ”

Stjørdalsbryggeriet har holdt på siden 2013. I sortimentet finnes flere øl med navn som hinter til det lokale, og de bruker gjerne lokale råvarer. I tradisjonsølet Okkelberg brukes blant annet 60 % stjørdalsmalt, mens Rabagasten, som er en saison, har rikelige innslag med rabarbra.

Sommerlig øl: Agurken Special Edition er et fint, friskt og syrlig øl.

“Vi har to agurkøl i sortimentet vårt: Agurken på 6,5 % og Agurken Special Edition på 5,5 %. Sistnevnte er en kjelesyrnet saison, og er et samarbeid med Odin Lein Strand, mannen bak bloggen og podcasten Overgjæret.”

Spesialutgaven er lys med en fin hvit skumtopp, den lukter av klassisk belgisk gjær og sitrus. Ølet er tørt og syrlig, og smaker blant annet banan, gresk yoghurt og agurk. Det er overraskende friskt og sommerlig, og jeg vil tro at denne står seg fint til en salat eller grillet laks.

Tomme for popcorn: Selv om avisene i sommermånedene er spekket med saker om flått, ølpriser og knuste briller, er saken fra Salangen-Nyheter fra 2012 fortsatt en höjdare. Etter tips fra leserne tok en journalist fra avisen turen til den lokale COOP-butikken i Sjøvegan i Salangen. Oppsøkende journalistikk har sjeldent gitt bedre resultater.

“Det viste seg at de var tom for micropopcorn,” rapporterte journalisten. Butikkens daglige leder var fortvilet, men trodde ikke “at problemet kommer av at folk i Salangen spiser ekstremt mye popcorn.”

“Det har skjedd før,” sa han, og lovet at de skulle gjøre alt de kunne for å løse problemet.

Lenker: Facebook-siden til Stjørdalsbryggeriet, hjemmesiden til Stjørdalsbryggeriet

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *