Kveitecarpaccio og frisk grønn sommersalat

Selv om mitt beste minne om dette ølet kommer fra en tidlig vårdag i Vondelpark i Amsterdam, er Hoegaarden det perfekte ølet på en varm sommerdag.

Av: Rolv Bergesen

Jeg må innrømme at jeg flirer litt i skjegget der jeg rusler avgårde for å treffe Ove. En iskald Hoegaarden i sekken påkaller herlige minner fra gamle dager. Heldigvis stiller Ove uhildet og kampklar til smaking, så leseren kan være rimelig trygg på at det følgende ikke er altfor mye påvirket av undommelige bravader.

En vitenskap: Rolv Bergesen og Ove Svendsen overlater ingenting til tilfeldighetene når de setter mat til øl. (Foto: Skjalg Ekeland/ Den norske ølrevolusjonen)

Starter med ølet: I motsetning til mange andre starter vi med ølet, analyserer etter beste evne og tilpasser maten til ølet.

Ølet skjenkes gyllent og tåkete i glasset, slik en wit skal. Stort flott skumhode, frisk karbonering. På nesen finner vi flere typiske tegn på at det er en klassisk wit vi har å gjøre med; toner av belgisk gjær, brødbakst, sitrus, svake kryddertoner, en anelse moden frukt, banan. Oves skarpe nese finner også hint av mais og korn, litt mild såpe.

I munnen er ølet rundt, lett og mykt. “Meget rund mousse”, sier Ove. (Mousse er et uttrykk vinfolket bruker stadig vekk. Når Ove blir bedt om kortversjonen av hva det betyr, sier han: ” Mousse beskriver boblene og spesifikt hvordan de påvirker strukturen i det vi smaker.”) Toner av sitrus dukker opp, fin fruktighet i anslaget. Toner av krydder, litt moden frukt, fersken. Avslutningen er ganske kort, svakt syrlig, og etter noen minutter i glasset dukker det opp noe lett metallisk . Lav bitterhet.

Først og fremst er Hoegaarden et lett og forfriskende øl som slukker tørsten i sommervarmen, og ikke et utpreget matøl. Den lette kroppen og korte avslutningen gjør at det ikke går så bra med store smaker og strukturer i matveien.

Men ølet har noen kort i ermet; den fine lette syrligheten og fruktsødmen, sammen med kryddertonene.

Kveitecarpaccio: Skal vi prøve oss på fisk? Vi dropper alle forsøk på pannestekt, grillet og bakt fisk. Maillardreaksjonen og strukturen i stekeskorpen vil overkjøre ølet. Vi trenger noe lett og elegant, gjerne med litt syrlighet.

Når man setter seg ned med Ove og skal finne matfølge til et lyst friskt øl med lav alkohol kommer ofte chevice frem som forslag. Ikke helt uten grunn. Den lette fine smaken, syrligheten fra lime, den myke strukturen. Men her må vi være forsiktige. Ikke noe fersk chili, ingen koriander, ingerfær eller andre sterke smaker som ikke har dekning i ølet. Vi satser på en carpaccio, mer enn en chevice.

  • Et stykke filet av hvit fisk, f.eks. kveite
  • Ferskpresset lime.
  • Mild kaldpresset olivenolje.

Enkel salat til lyst og lettdrikkelig øl.

Skjær fisken i tynne skiver og legg ut over et fat. Skvis fersk lime over, drypp på oljen. La stå kaldt og tildekket i ca 15 minutter, server med en kald og skummende Hoegaarden.

Frisk og grønn salat: Men vi vil videre, se om de fine frukttonene i ølet kan spille enda mer på lag med maten. Vi prøver oss på en frisk grønn salat, som kan serveres som forrett i et sommermåltid eller som et lite mellommåltid i sommervarmen.

  • Hjertesalat, eller annen salat uten for mye bitterhet.
  • Dressing av ferskpresset appelsin, honning og mild olje.
  • Lettsyltede agurker.

Bland dressingen, smak til med salt, og eventuell limesaft for å justere syrenivået.

Kok opp en mild lake av vann, eddik, salt, sukker, laubær og pepper. La den kjøle ned til ca kroppstemperatur. Kutt agurken (gjerne de små litt knudrete du finner i innvandrerbutikker, mer smak og struktur) i strimler eller skiver, legg de i laken og sett i kjøleskap i ca 1 time. Skyll, tørk og riv salaten og legg den i en bolle.

Sil laken av agurken og ha det over salaten. Vend inn dressingen og server med hvitt brød og kald Hoegaarden.

Bon Appétit!

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *