Månedens øl, juni 2017: Hoegaarden

Ni av ti hveteøl som serveres i Belgia er en Hoegaarden. Denne lettdrikkelige klassikeren definerer en hel ølstil.

Hoegaarden er frisk, fin, disig som sommertåke. Fruktig og lettdrikkelig. Skreddersydd for late dager på svaberg og terasser. Ølet er allikevel ikke motstandsløst som sangene til Postgirobygget, for munnfølelsen, kullsyrenivået, de lette tonene av sitrus og krydder gir ølet akkurat den kompleksiteten det trenger.

For belgiere er Hoegaarden synonymt med hveteøl, merkevaren er for mange navnet på stilen. Og så har ølet en historie de fleste markedsavdelinger ville solgt både skjorter og bestefedre for.

Se opp for sammenligninger: Hoegaarden er ølet som gjorde det belgiske hveteølet kjent ute i verden.

Oppstått fra de døde: Brouwerij van Hoegaarden reddet nemlig hveteølet. Ølet som hadde lange og stolte tradisjoner var så å si avgått med døden, men en lokal forretningsmann vekket det til live igjen i 1965. I dag er Hoegaarden selve hveteølet, ølet alt annet sammenlignes med.

Det er opplest og vedtatt at Hoegaarden – en liten by en times biltur øst for Brussel – er hveteølets arnested. Det er ikke sikkert at det er riktig, men bryggeriet insisterer i hvert fall på at det er blitt brygget hvetøl i byen siden 1445. Ifølge legenden var det en gjeng munker som raffinerte hveteølet, et øl som i utgangspunktet var surere enn rognebær. Munkene tilsatte blant annet koriander og appelsinskall  fra den karibiske øyen Curaçao (dette er en av de store forskjellene på belgisk wit og tysk weissbier), og sånn brygges ølet i det vesentligste også i dag.

Hoegaarden har en rikholdig bryggerihistorie, det har til tider vært trangt om plassen i den lille byen. I 1726 var det ikke mindre enn 36 bryggerier her, og de fleste av dem hadde visstnok spesialisert seg på hveteøl. Tomsin, det siste bryggeriet, bukket under i 1957, men den lokale melkemannen Pierre Celis, som hadde hjulpet Tomsin fra tid til annen, tok opp igjen hansken og begynte å brygge øl i en kobberkjele i låven til faren i 1965. Året etter hadde han investert i et ordentlig bryggeri, og resten er, som det så fint heter, historie. Hoegaarden ble en enorm suksess, og solgte som varmt hvetebrød.

Bryggeriet eies i dag av AB InBev, og de insisterer på at ølet brygges etter den originale oppskriften.

Kler sommeren: Varme fra solen og kulde fra hveteøl er en uslåelig kombinasjon.

Viktig øl: Hvis vi er ærlige – og det synes jeg av og til at vi bør være – er ikke hveteølet det viktigste ølet i den pågående ølrevolusjonen. Hveteølet blekner ved siden av bourbonfatlagrede chilistouter og indiaøl i kvadruppel styrke, men de fleste håndverksbryggeriene har allikevel et hveteøl som et av standardproduktene sine. Forklaringen er forbilledlig enkel: Folk liker hveteøl.

Og stikker vi fingeren i jorden og stortåen i sjøen, så har Hoegaarden vært viktig. Det har spilt en vesentlig rolle i den store ølvekkelsen både i USA og Norge, og mange har oppdaget at øl kan være noe annet enn pils gjennom et par slurker med Hoegaarden.

Hoegaarden gjorde det for eksempel stort på det amerikanske markedet, og Pierre Celis flyttet til Austin i USA og startet mikrobryggeriet Celis Brewery i 1992, et bryggeri som med sine belgiske øl raskt fikk en stor tilhengerskare blant frelste ølhunder. Hoegaarden har også mye av æren for at Lervig Aktiebryggeri kastet øyene på noe annet enn pilsen. I 2009 fikk ikke Stavanger-puben Cardinal lenger tappe Hoegaarden fra fat. De spurte om Lervig kunne brygge en erstatning for det legendariske belgiske ølet, og resultatet ble White Dog, det første iddis-ølet fra Stavanger-bryggeriet.

Smaksnotater: Hoegaarden – eller Hoegaarden Wit Blanche som er det fulle navnet – er gyllen, gul som halm. Den hvite skumtoppen er imponerende. Aromaen preges av klassiske belgiske gjærtoner, brød, en anelse mint, epler og bananer. Fruktigheten følger med i smaken. Her er det bananer, sitrus, lette toner av krydder, et ørlite stikk av pepper. Ølet på 4,9% er tørt som gresset på en varm sommerdag og kullsyrenivået prikker fint i munnhulen.

Hoegaarden passer fint til sommermat; prøv den til blåskjell eller en frisk salat. Sett deg i lyngen, nyt varmen fra solen og kjøl deg ned med denne klassikeren. Det er fint det også. Enkelte ganger er livet herlig.

 

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *