Månedens øl, mai 2017: Orval

I en tid der bryggeriene kappes om stadig å komme med nye øl på markedet, er det godt at vi har Orval. Det holder nemlig i massevis.

Den britiske øl- og whiskyskribenten Michael Jackson hadde et prinsipp: Han avslørte aldri hvilke øl han mente var de beste han hadde smakt. Han var allikevel i nærheten av å bryte regelen en gang. Da han ble spurt av Zymurgy (magasinet til American Homebrewers Asswociation) om å navngi “the quintessential beer”, svarte han Orval.

Ifølge myten ble Orval til på grunn av en grevinne, en ørret og en gullring. (Foto: CC-lisens)

“No beer can be copied to perfection, but Orval is a masterpiece,” skriver han i boken Great Beers of Belgium (som kom ut første gang i 1991), og det har han rett i.

Ørreten har gull i munn: Når jeg nevner Orval til folk som setter pris på godt øl, blir de blanke i blikket. Orval er uforlignelig, et øl som unndrar seg å bli satt i bås. Selv blant trappistølene er Orval noe helt for seg selv. Mens de andre klostrene stilmessig brygger ganske like øl, går Orval i helt egne retninger. Orval er ypperlig egnet for lagring, men den er også nydelig fersk. Orval flaskes med en alkoholprosent på 5,2, etiketten sier at ølet er på 6,9%, og en vellagret utgave av ølet ligger nærmere 7,2%. Dette er levende øl.

Abbaye Notre-Dame d’Orval ligger i regionen Vallonia sørøst i Belgia, like nord for grensen til Frankrike. Myten vil ha det til at klosteret ble bygget på bakgrunn av en avtale mellom grevinnen Matilda av Toscana og Gud. Matilda som nettopp var blitt enke hadde mistet gifteringen av gull i et vann, og ba instendig til Gud om å få ringen tilbake. Da hun var ferdig med bønnen, kom en ørret med en gullring i munnen til syne i vannskorpen. I rein glede og takknemlighet døpte hun stedet Gulldalen (Val d’Or), og lovet Gud å bygge et kloster.

Klosteret ble påbegynt allerede i 1124, men kommersiell brygging av øl begynte man ikke med før i 1931. Det var sannsynligvis den tyske bryggeren Pappenheimer som utviklet Orval, et øl der ulike teknikker som britisk tørrhumling og belgisk gjærbehandling ble blandet. Ølet er så spektakulært og innovativt, at det ville vært en sensasjon om det ble lansert i dag. Orval er det eneste ølet som brygges kommersielt på klosteret, selv om Petit Orval på 4,5 %, munkenes husøl, fås kjøpt på et serveringssted i nærheten av klosteret.

The one and only: Orval er et enestående øl!

Alive and kicking: Å åpne en bowlingkjegleformet flaske Orval er alltid en glede. Her er det mye innestengt kullsyre som skal ut. I glasset danner det seg raskt en svær skumtopp. Det er fristende å påstå at ølet er overkarbonert, at kullsyrenivået er ute av kontroll, men dette er Orval, trappistølenes enfant terrible, en ustyrlig og uforutsigbar villstyring der villgjæren jobber overtid. Ølet er ravfarget i glasset, og den fabelaktige og fruktige aromaen har spor i seg av både belgisk gjær, brettanomyces, epler og karamell.

Ølet jeg drikker ble flasket for et halvt år siden og har en behagelig bitterhet, en bitterhet som vil fade ut ved lagring. Dette er artig med Orval, for det forandrer seg virkelig ved lagring. Ølet blir lysere, mindre bittert og syrligere med alderen. I smaken finner jeg igjen eplene, men også mynte, pepper, umami, appelsin og en herlig syrlighet. Ølet er friskt og champagnetørt, vinøst, kullsyren prikker godt i munnhulen og den peppermynteaktige ettersmaken henger lenge i. Orval er farlig lettdrikkelig, og passer både på svaberg og i høyfjellet. Prøv Orval til rakfisk, og du får deg en smaks- og minnerik opplevelse.

Fås på Vinmopolet (0,33) til 54,90. Serveringstemperatur: 10- 12 grader.

Lenke: Hjemmesiden til Orval

 

 

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *