Månedens øl, mars 2017: Hansa Pilsner

Hvorfor skal vi absolutt ELSKE, hver gang vi elsker?

Når noen spør meg om hvilket øl som er det beste jeg noensinne har drukket, svarer jeg alltid: Hansa Pilsner. Og jeg mener det. Øl handler ikke bare om utseende, lukt og smak. Det handler også om opplevelse, stemning og setting. Det er altfor mange som glemmer dette.

Byen er Bergen, laget er Brann og ølet er Hansa Pilsner! (Foto: Øyvind Vik/ Wikimedia Commons)

22. oktober 2007 slo Viking Stabæk 2-1, og med det ble Brann – klubben i mitt hjerte – seriemester for første (og sikkert siste) gang i min levetid. Jeg åpnet en boks Hansa Pilsner, tok en heftig slurk og sang: Kem e de beste? Jo, Brann, Brann, Brann, Brann, BRANN!!! Den følelsen, euforien, ekstasen! Jeg tok en slurk til, og konstaterte at “dette er faen meg det beste ølet jeg har drukket!” Ingen øl kommer noensinne til å smake bedre.

Mild personlighet: Pilsen har fått et ufortjent dårlig rykte, og det har den sikkert fortjent. Men legger vi vekk alt som har med ensretting, markedsavdelinger med spisse albuer og ønsket om å måle kvalitet i antall solgte enheter, så sitter vi igjen med pilsen som drikke. Og den er ikke så dum. Lys, ren, frisk og lettdrikkelig. Perfekt i solveggen, på uteservering en av de første vårdagene, på byen med venner, i godstolen foran TV-skjermen som viser kampen du bare må se.

Sammenligner du pilsen med en dobbel IPA eller imperial stout, har du liksom ikke forstått poenget. Pilsen er subtil, mindre brautende, den er stort sett velbalansert og harmonisk, og ja, det er ironisk at en drikk med en så mild personlighet har skapt utallige kriger om markedsandeler.

Hansas tørsteslukker er velbalansert og lettdrikkelig.

Pilsen ble oppfunnet av Joseph Groll i Plzen i Tsjekkia tidlig på 1800-tallet, og var et øl som ble brygget for å erstatte mørkt, overgjæret øl av laber kvalitet. Ølet som fantes i Bergen før Hansa ble etablert i Bergen i 1891, var også av det tvilsomme slaget. Det var ikke det at det manglet bryggerier; på et tidspunkt på 1800-tallet var det registrert 32 bryggerier innenfor bygrensene til Bergen. Den gang var Bergen et lite avgrenset geografisk område, og innbyggertallet var, med stort og smått, på 35 000 mennesker. Bryggerne forklarte at de sleit med å brygge tilfredsstillende øl på grunn av vannkvaliteten i Bergen.

Samme utgangspunkt: Waldemar Stoud Platou som startet Hansa var utdannet bryggerimester fra Tyskland, og han jobbet som teknisk leder ved Christiania bryggeri i Oslo før han kom til Bergen i 1890. Christiania Bryggeri var sannsynligvis først ute med å brygge pils i Norge, og det er ganske interessant å vite at grunnleggerne av både Ringnes og Hansa startet sine karrierer i denne bedriften. Platou var en vitenskapsmann, han overlot ingenting til tilfeldighetene og målet hans var å gjøre ølet forutsigbart.

Det klarte han. Vannkvaliteten i Bergen var det ingenting å si på, og i september i 1892 ble det første Hansa-ølet – et bayerøl – lansert. Jeg har ikke klart å nøyaktig tidfeste når Hansa Pilsner kom på markedet, men jeg vil tro at det ikke var lenge etter. Hansa ble raskt en nasjonal merkevare med bestselgere som Hansa Landsøl og Hansa Pilsner.

Hansa Pilsner har lenge vært det mestselgende norske ølet på markedet – det er bare Tuborg Grønn som selger bedre i Norge – men den statusen vil endre seg ganske raskt. At Hansa Pilsner ikke lenger er nasjonalt tilgjengelig hos REMA 1000 kommer nok til å føre til et grusomt fall på listen.

Agnar Mykle bodde i Bergen i 1938 og 1939, og var glad i en god fest. Vi må gå ut fra at han ikke var ukjent med Hansa Pilsner. (Foto: Fred Monclair/ Nasjonalbiblioteket)

Agnar Mykle: For ikke lenge siden holdt jeg et foredrag om norsk ølhistorie med en tilhørende ølsmaking. Det første ølet jeg serverte var en Hansa Pilsner (sannsynligvis en gedigen skuffelse for nyfrelste ølhunder), men jeg hadde et poeng: Hvor ofte holder man en pils opp mot lyset, lukter på den og smaker? Ikke veldig ofte, nei. Jeg spurte publikum om hva de luktet og smakte. En svarte “gjær”, en annen “pils”. Det er interessant. Pilsen har en lukt som vi automatisk gjenkjenner, men den gir deg også en utfordring: du må leite etter luktene og smakene. Dette er ikke ølet som skriker mot deg.

I ølverden skiller man gjerne mellom to typer pilsnerøl; den tsjekkiske og den tyske. Hansa Pilsner tilhører sistnevnte kategori. Ølet på 4,5 % er gyllent på farge med en fin hvit skumtopp. I aromaen finnes lette toner av gjær, blomster, humle og brød. I smaken er det først en lett sødme før bitterheten kommer snikende. Ølet er velbalansert og ganske ufarlig, og det er akkurat som det skal være.

Jeg drikker fortsatt Hansa Pilsner fra tid til annen. Og jeg liker det. Jeg står og prater med folk, og ølet kommer ikke i veien. Mens en imperial stout eller en dobbel IPA er så massiv at den distraherer, at den innbyr til samtale, er pilsen lettdrikkelig og ferdigsnakket. Ølet er – for dem som trenger det – et sosialt glidemiddel på puben, men det skal ikke være det man snakker om. Av og til er en øl bare en øl, og ikke noe mer, eller som Agnar Mykle så treffende sa det i “Sangen om den røde rubin”: “Hvorfor skal vi absolutt ELSKE, hver gang vi elsker?”

Lenke: Hansa Borgs hjemmesider.

Hatland

4 Comments

  1. “Pilsen har fått et ufortjent dårlig rykte, og det har den sikkert fortjent.” Håper det var en tilsiktet morsomhet. Uansett ikke særlig opplysende. Skjønner ikke dette kunstige skillet mellom pils og annet øl – alt til sin tid.
    Arve Torkelsen

    • Heisann!
      Morsomheten var tilsiktet, ja, og ryktet den har fått handler om “ensretting, markedsavdelinger med spisse albuer og ønsket om å måle kvalitet i antall solgte enheter” som jeg skriver i neste setning. Tar man pilsen for det den er, altså en frisk og lettdrikkelig øl, så er det ingenting galt med den.
      Om det er “særlig opplysende”? Vel, det får nesten den som leser bestemme.
      Alt til sin tid? Det er jeg absolutt enig med deg i.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *