Jul på polet!

Hadde du laget en julekalender med en luke til hvert av juleølene som slippes førstkommende fredag på polet, måtte du åpnet den første luken 29. juni i år. 178 juleøl slippes, og du rekker neppe over alle.

Øl er i noen tilfeller som seigmenn. Setter du ordet jule- foran, har du plutselig et nytt produkt. Juleseigmenn, juleøl. Get it? Grim & Gryt fra Sunnmøre har forstått dette, og kaller et av sine øl for et Juleindiaøl. Hvorfor ikke? En liten minoritet i India feirer jo jul, og en IPA er ikke det dummeste du kan servere til pinnekjøtt eller svineribbe.

Her kan du lese mer om de mest spennende nye juleølene i år!

Julenissen gleder seg i hvert fall til jul. Og han spiser selvfølgelig pinnekjøtt.

Julenissen er også glad i juleøl! Skål!

Klassiske juleøl: Men juleøl er egentlig en type øl som ble utviklet av industribryggeriene lenge før den moderne ølrevolusjonen. Det var en type øl med  smaker av karamell, knekk og nøtter, mørke ravfargede øl beslektet med mellomeuropeiske ølsorter som wienerøl, bokkøl og münchener dunkel (en bayer). Juleølet var tidligere et distinkt sesongøl på mellom 6 og 6,5 %, et undergjæret øl som hørte den mørke årstiden til, et høydepunkt for tørste ølhunder.

Jeg slår gjerne et slag for de klassiske norske juleølene! Du kan gjerne hive Hansa Juleøl, Mack Juleøl, Aass Juleøl Premium eller Ringnes Juleøl oppi handlekorgen. Dette er ikke øl jeg ville drukket til middagen, men øl som står seg godt under utpakkingen av julegavene. Ta også med deg Balders Julebukk, en av fjorårets overraskelser for min del.

Det var også industribryggeriene som videreutviklet juleølet. I 1999 kom Ringnes på markedet med sin Julebokk, en fantastisk og fyldig dobbelbokk, velsmakende og annerledes. Kjetil Jikiun, mannen bak Nøgne Ø, satte skapet på plass i et intervju med Godt i glasset i 2013: ”Det er mange som mener at juleølet endret karakter med de små bryggerienes inntog på markedet, men det er helt feil. Det var Ringnes og deres Julebokk som var innovativ og banebrytende, det var den som redefinerte sjangeren.”

Snadderøl: God Jul fra Nøgne Ø sikrer julestemningen.

Julestemning: God Jul fra Nøgne Ø sikrer julestemningen.

Moderne klassikere: God Jul fra Nøgne Ø er for undertegnede et av høydepunktene i ethvert juleølslipp. Ølet, som i sin tid sprengte karakterskalaen til Dagbladet, var i utgangspunktet ment å skulle være en dobbelbokk, men slik ble det ikke. Dette overgjærede vidunderet av et øl passer best når julefreden har senket seg, når natten ute er like svart som ølet du har i glasset.

Du kan heller ikke ta feil ved å velge juleøl som har vært gjengangere på polet de siste årene. Same procedure as every year, ikke sant? Never change a winning team. Kinns Julefred, Berentsens Julefnugg, Mikkellers Til/Fra, 7 Fjells 7 sorter eller Ægirs Ylir Julebrygg er alle verdt å hanke med seg. Haandbryggeriets familie Nissemor, Nissefar og Bestefar er også alltid hyggelig å ha på besøk.

Belgiske øl blir heller aldri feil. Corsendonk Christmas Ale eller Gouden Carolus Christmas er begge gode øl, og belgiskinspirerte juleøl som Kinns Tomasmesse og Amager Bryghus’ Secret Santa er begge verdt å ta med seg. Dette er alle øl som tøyer grensene for hva som kan kalles juleøl – i hvert fall i forhold til våre definisjoner – men godt øl er godt øl.

Anvendelig matøl: Kinns Solsnu er et godt valg til julematen.

Anvendelig matøl: Kinns Solsnu er et godt valg til julematen.

Alle de andre: Det er selvfølgelig mer. enormt mye mer. Dette slippet inneholder alt fra humledrevne øl til surøl, og selv om jeg sliter med å si at dette er juleøl, så mistenker jeg at mange av ølene tjener en misjon. For maten vi serverer i julen kler ikke nødvendigvis smaken av karamell og knekk, den krever noe annet, den krever bitterhet og syre, den krever motstand og lekenhet. Og dette er noe av det som er spennende med øl og mat; det finnes ingen svar med to streker under, det er lov til å prøve seg frem. (I en parentes bør det kanskje sies at Kinns Solsnu – et øl av typen Biere de Garde – er et av de mest matanvendelige ølene som finnes på markedet.)

Det er mange øl som bør nevnes, og derfor mange øl som glemmes. Lindheims Yul Winter Warmer, Veholts Tre kroner (Utradisjonelt juleøl) og Nøisoms Olav den Heldige er sikkert alle verdt å prøve, men poenget er at det er så mye å velge i, at det bare er å snurre globusen og håpe på det beste. Jul blir det uansett, og du blir sannsynligvis ikke like fornøyd med alle gavene du finner under treet.

Lenker: Fullstendige lister finner du på Vinmonopolets nettsider eller hos Jan Egils Ølblogg.

Hatland

3 Comments

  1. Greit nok med engelske navn på Britiske/Amerikanske ølstiler, men kjenner jeg irriterer meg litt når jeg leser om Vienna og Munich-øl. Enda verre med en tysk/engelsk hybrid som “Munich Dunkel”…

    Ellers en finfin artikkel.

    • Etter å ha tenkt meg om, er jeg faktisk så enig med deg at jeg har endret dette i artikkelen.

  2. Takk for tilbakemelding!

    Jeg er for så vidt enig med deg, og har tatt til orde for å gjøre noe med dette (http://godtiglasset.com/2015/09/29/om-enhumlede-indiaol-og-lignende/). Litt av problemet er at det finnes så mange ølstiler med innarbeidede navn, og det er ikke bare å finne på nye navn i en håndvending. Bayer og wienerøl kunne muligens erstattet dunkel og vienna her, men så var det dette med tiden det tar å skrive…

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *