Ambisiøse Lysefjorden

Lysefjorden er mest kjent for Ole Bull, black metal, oselveren og en klosterruin, men en gjeng entusiaster satser på at folk også skal assosiere stedet med øl.

Stone the Crows: Bloggeren Simon Martin er fan av Lysefjorden.

Stone the Crows: Bloggeren Simon Martin er fan av Lysefjorden.

Rune Birkeland pelmer humle i kokekaret. Mye humle. Bryggerimesteren hos Lysefjorden Mikrobryggeri gliser, og hiver i enda mer humle. ”Det er en grunn til at vi har valgt å bare ha en humlekongle på etikettene våre.”

Bitterhet kan også være en god ting.

Verdens beste øl? Tidligere i år var jeg med på bryggingen av ølet som har fått navnet Hoppy Simon, en dobbel IPA på 9%. De siste dagene har Simon Martin – mannen ølet er oppkalt etter – gått hardt og høyt ut på nettet, og stilt spørsmålet: ”Could This Be The Best Beer In The World???”

Det er en inside joke, et hårete mål de satte seg under bryggingen – ”Vi skal brygge verdens beste IPA” – men ølet er godt, for all del, og gimmicken er kulere enn iskald. Jeg har ikke tall på hvor mange bryggerier som har satt seg lignende mål, og det liker jeg. Vi ligger alle i rennesteinen, men noen av oss ser mot stjernene, sant?

Rune er strålende fornøyd med Hoppy Simon, og det har han grunn til. Bryggeriet har tatt solide steg siden oppstarten i 2013. Rune som har vært hjemmebrygger i mange år, hadde fått med seg deler av vennegjengen på å starte bryggeri. Første øl på flasker var Lysefjorden Pale Ale, et øl som fikk Jørn Birkeland – broren til Rune – til å riste på hodet, og si: ”Hva har du funnet på nå, Rune?”

Her det startet: I et lite hus utenfor hjemmet til Rune startet Lysefjorden Mikrobryggeri.

Her det startet: I et lite hus utenfor hjemmet til Rune startet Lysefjorden Mikrobryggeri.

”Jeg har brygget lenge,” sier Rune. ”Jeg husker i farten ikke hvilket år jeg startet. Jeg bygget et lite bryggeri som jeg kalte Lysefjorden Mikrobryggeri i et uthus hjemme.”

Pilen peker oppover: Planen var at bryggeriet skulle ligge i idylliske Lysefjorden like sør for Bergen, et område som er best kjent for Ole Bulls hjem Lysøen, black metal og Lysekloster, men planer er en ting, penger en annen. De endte til slutt opp i Arna Industrihus – veldig mange steinkast unna Lysefjorden – et lokale de har mulighet til å vokse i.

“Vi trives godt i Arna, og har ingen planer om å flytte herfra. Vi valgte disse lokalene av flere grunner, blant annet på grunn av vannkvaliteten fra Gulfjellet, og de gode mulighetene lokalet gir oss,” sier Camilla Brekke Dalland, bryggeriets salgs- og markedsansvarlige.

”Håpet er at vi på sikt skal kunne starte en pub eller noe lignende i Lysefjorden,” sier Rune.

“Et av de første ølene Rune brygget som hjemmebrygger var Lysefjorden Pumkin Ale, og det serverte vi i Lysefjorden,” forteller Camilla Brekke Dalland, bryggeriets salgs- og markedsansvarlige. “Responsen var så bra, at det ikke var et alternativ å gi seg. På den tiden solgte vi ikke ølene, så gleden besto i å servere øl og god mat til gode venner. ”

Ekte håndverk: Den første etiketteringsmaskinen til Lysefjorden laget Rune på sløyden.

Ekte håndverk: Den første etiketteringsmaskinen til Lysefjorden er et resultat av finurlig snekkerarbeid.

Vennegjengen består av tre søskenpar, og de har lagt ned hundrevis av dugnadstimer, mangfoldige Petter Smart-løsninger og utallige kopper kaffi i bryggeriet. Hardt arbeid, dårlig betaling. Gründernes forbannelse og velsignelse. Men pilene peker oppover. I dag er to stykk i fullt arbeid, en i halv stilling og en sysselsatt gjennom NAV. De ler når jeg spør om de jobber åttetimersdager.

Øl til maten: Mange av ølene til Lysefjorden er utviklet med tanke på mat. Gjengen er matentusiaster – de jakter hjort, speker villsau, fisker sjøkreps og lysing – og sånn sett er det naturlig at ølene er matvennlige. Rune går heller ikke av veien for å bruke krydder han finner i naturen; einer pors, og geiterams.

Det siste året har bryggeriet blant annet samarbeidet med Chef’s Dinner Norge om ølene Vestlandsfriaren og Vestlandskyss. Sistnevnte – en bringebærsaison på 8% – er et av tre øl som er kommet til finalen i Det norske måltid som går av stabelen i Stavanger 6. Januar 2017.

Samarbeid: Rune Birkeland fra Lysefjorden samarbeider med Nils Henning Nesja fra Chef's Dinner Norge.

Samarbeid: Rune Birkeland fra Lysefjorden samarbeider med Nils-Henning Nesje fra Chef’s Dinner Norge.

”Det er andre året på rad vi er i finalen. I fjor hadde vi med krydderølet Slaget på Vågen. Etter det jeg har hørt er vi de eneste som har klart to finaler på rad. Jeg er så utrolig stolt,” sier Camilla.

Større: Men Rune eksperimenterer også med mindre matvennlige øl. Sammen med bryggeren og hipsteralibiet Benjamin Ellingsen Lønndal, prøvebrygger de av og til i en speidel. Sannsynligheten for at det kommer ekstremøl fra Lysefjorden etter hvert, er mer enn sannsynlig. Selv har jeg smakt en imperial red IPA fra bryggeriet på hinsidige 13% som absolutt ga mersmak. Benjamin er en merittert hjemmebrygger – han vant fire av de fem siste hjemmebryggkonkurransene han stilte i  – og er blitt en god sparringspartner for Rune.

Hardt arbeid: Benjamin

Hardt arbeid: Benjamin Ellingsen Lønndal i godt driv.

”Vi har lyst til å brygge ekstreme ting etter hvert, men det er ikke bare enkelt å få det til på det bryggverket vi har nå,” sier Benjamin. ”Vi kommer snart til å bytte ut det gamle anlegget som vi overtok etter Lindesnes Brygghus med et nytt. Da øker vi kapasiteten per brygg fra 600 liter til 1800 liter. Det vil gjøre det enklere å brygge større øl. Vi har veldig lyst til å brygge en stor stout, og vi er allerede i gang med planleggingen av neste års juleøl.”

“Vi jobber også med serveringsmuligheter i bryggeriet, i et lokale hvor vi kan servere småtygg fra lokale produsenter og egne retter laget med blant annet øl og råvarer fra bryggeriet. Lokal musikk og eldre historikk vil prege stedet. Det er enda på planleggingsnivået, men baren er planlagt og vi skal integrere elementer fra Lysefjorden,” forteller Camilla.

Ole Bøll: Det er med andre ord mange planer på gang. En annen ting det snakkes om er navnene på ølene. Så langt har bryggeriet stort sett gitt navn på ølene etter type – Lysefjorden Black IPA, Lysefjorden Oatmeal Porter, osv – en politikk de vurderer å endre.

“Vi er fornøyde med navnene vi har, men vi er ikke fremmed for å gi navn på ølene etter stedsnavn i fremtiden,” sier Camilla.

Kim-Rene Gjelsvik Grindheim, altmuligmann hos Lysefjorden, ler.

”Vi må jo ha et øl som heter Ole Bøll.”

Lenker: Facebooksiden til Lysefjorden Mikrobryggeri.

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *