Kjærlighet, hat og øl

Før Odd-Erik Lothe spilte inn sin nye plate “Kjærleik & hat”, brygget han øl.

“Det smakte faktisk fortreffelig, om eg skal seie det sjølv,” sier han, og vi tror ham. Når det gjelder øl og ølbrygging, er Odd-Erik Lothe mer bortskjemt enn de fleste. Støter han på et problem under bryggingen, ringer han bare sin bror, Espen Lothe, bryggerimesteren ved Kinn Bryggeri i Florø.

“Det har blitt ein del telefonar til Espen, ja. Det er fantastisk å ha ein slik ressurs å ringe til,” forteller Odd-Erik. “Ved siste brygging ville eg ha han til å gje meg ei oppskrift til ein stout. Denne tok han på strak arm. Utan noko program, rekna han om til mitt volum. Resultatet blei tipp, topp. Eg er jo sjølvsagt ein nybegynnar som har gjort mykje småfeil oppgjennom, men då er det godt med ein som seie; slapp av det går bra, berre gjer slik og slik.”

En god storebror, altså?

“Nei, nei. Eg er storebror, men Espen har alltid hatt storebrorkvalitetar i form av ordenssans, gjennomføringsevne og autoritet.”

Lothe er bandet til Odd-Erik. "Kjærleik & hat" er deres nyeste plate.

Lothe er bandet til Odd-Erik. “Kjærleik & hat” er deres nyeste plate.

Mangefasettert: I omslaget på platen Kjærleik & hat – den tredje soloplaten til Lothe – som kom ut tidligere denne måneden, takkes “Kinn Bryggeri for utlån av tappeutstyr”.

“Vi koste oss masse under og mellom innspelingane, ja. Stort sett gjekk det i to sjølvbrygga øl som fekk navna Kjærleik og Hat. Kjærleik er ein apa som passa godt til innspelingstidspunktet tidlig i juni, mens Hat er ein amerikanskinspirert stout som gjorde seg godt litt utpå, når skumringa la seg rundt oss…”

Lys og mørke. Apa og stout. Kjærlighet og hat. Hvis platen til Lothe var et øl, ville vi ha beskrevet det som  komplekst og balansert. Det foregår mye på denne platen. Musikken er blå, jazzete, poppete, med innslag av soul og funk. Det føles likevel ikke som om den spriker. Her fins munnspill, flygelhorn, vegger av gitarer og blåsere som forsøker å sprenge skalaen, skjør sang og snerring. På sangen Murhus høres det ut som om Odd-Erik har stjålet orkesteret til James Brown anno 1966, andre steder lurer Procol Harum i bakgrunnen, mens vakre Arret flørter intenst med den svenske folkhemsjazzen. Tekstene går fra det lyse til det mørke; fra kjærlighet til hat; fra det inderlige via det latterlige og patetiske til det jævlige. Platen innledes med Den finaste songen og ender opp i en kakafoni: “Den gjere deg te ein mindre person/ kjærleiken e ein demon (…)/ din smålighet byr du i rikelig monn/ du tar sats når du har nådd bånn/ så kalla du hon du elska så ømt:/ et ugudelig, helvetes skrømt”.

Finnes det ikke håp for oss romantikere?

Odd-Erik Lothe flankert av en gjeng flotte musikere.

Odd-Erik Lothe flankert av en gjeng flotte musikere.

“Hehe. Jaudå. Eg er faktisk romantikar sjølv, så eg tenkjer absolutt det er håp. Eg har berre ønska å vise fleire sider av kjærleiken enn den ein høyrer snakk om ved alteret, eller enda verre: på Facebook. Livet og kjærleiken er eit langsomt basketak, men heldigvis med gode og fine augneblink innimellom,” sier Lothe.

Harselas: Han er nesten like glad i svart humor som han er i svarte øl. I sangen Hold ut og svøm strør han om seg med samlivsråd som om han skulle være Dag i TV-serien med samme navn: “Vi klamra oss til ein pappvinsdunk og gjer så godt vi kan”.

“Det er ein låt som handlar om å nå vannskillet i livet: dei berømte 40-åra. Då har jo det meste av livshungeren og nysgjerrigheten slokna og vi går for det trygge. Vi blir som absolutt alle andre. Vi vel middelvegen. Det som smakar minst, er mest lettvint og minst utfordrande. Du kan godt seie at dette er ein kritikk av den norske væremåten, og kven vi endar opp med å bli midtveis i livet. Byttar ein ut industripils med smaksrikt handverksøl og mp3 med dynamisk vinyl, så liknar det meir eit levande liv.”

Det ligger unektelig en form for ironi gjemt mellom linjene her, men Odd-Erik Lothe har et poeng. Hvor mange er vi ikke som plutselig har endt opp som en av de vi sverget at vi aldri skulle bli, som har glemt det vi egentlig var?

“Eg starta eigentlig å lage øl seint i tenåra. Den gong handla det mest om å ha drivstoff til bygdefesten,” forteller Odd-Erik, “men for to og eit halvt år sidan fekk eg eit kurs av Espen, samt ordentlig utstyr, som gjorde at eg tok opp igjen ølbrygginga.”

Kinns Bresjnev er resultatet av to brødres kløkt, vidd og lekelyst.

Kinns Bresjnev er resultatet av to brødres kløkt, vidd og lekelyst.

Kommunistisk tegneseriefigur: Men det er ikke bare Espen som har hjulpet Odd-Erik. I fjor kom ølet Bresjnev i utvalgte barer og på hyllene på Vinmonopolet.

“Eg hadde lyst til å lage ein kraftig, alkoholsterk stout kalt Bresjnev. Bresjnev var ein figur vi vaks opp med tidlig på 80-talet. For oss var han ein slags kommunistisk tegneseriefigur, men eg skjønnar jo at han kanskje var litt meir virkelig for andre… Espen likte namnet, og gav meg ei oppskrift som eg brygga. Eg var den fyrste som brygga det ølet. Espen justerte litt på oppskrifta, og brygga det som i dag er Bresjnev.”

Odd-Erik utelukker ikke videre samarbeid. Tidligere har Finn-Erix. et blodseriøst humorband Odd-Erik driver sammen med Finn Tokvam, servert ølet Kinn-Erix på sine konserter. Det er en dårlig skjult hemmelighet at disse ølene har vært gamle travere med ny logo.

“Det hadde vore stor moro å kunne presentert noko heilt eige for allment kommersielt sal. Sannsynligvis vil neste års julebasar bli då dette skjer,” sier Odd-Erik Lothe.

Det er bare å begynne og legge seg opp penger til åresalget.

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *