En skål for Aslak Bolt

I dag er det Anna Pissihose. Frem med kjelene! Juleølet skal brygges!

Giottos bilde av en knelende Anna, jomfru Marias mor, som på folkemunne fikk det mindre hyggelige navnet Anna Pissihose.

Giottos bilde av en knelende Anna, jomfru Marias mor, som på folkemunne fikk det mindre hyggelige navnet Anna Pissihose.

Ifølge primstaven var 9. desember Anna Matris Mariae, en dag innstiftet til ære for Anna, jomfru Marias mor. Det latinske navnet var neppe enkelt å uttale eller huske for våre forfedre, så de omdøpte dagen til blant annet Annadagen, Anna Røyktrauv eller Anna Pissihose. Det lite flatterende navnet pissihose skriver seg etter sigende fra at det ofte (les: alltid) regnet denne dagen.

Anna Pissihose var dagen man begynte juleforberedelsene. Man vasket, bakte, og enkelte steder i landet brygget man juleølet. Ølet skulle være drikkeklart til Tomasmesse 21. desember, dagen juleforberedelsene skulle være ferdige. Juleølet er en stolt tradisjon i Norge, noe man i hvert fall har holdt på med i over tusen år.

Humlepåbud: Det var erkebiskopen av Nidaros, Aslak Bolt, som i 1436 bestemte at vi deretter skulle feire Marias mor, men Aslak var en mann som også på andre måter hadde betydning for ølets historie i Norge. Han var i det hele tatt allestedsværende, både som biskop, politiker og handelsmann, Gud og mammon i skjønn forening, og ifølge historikeren Edvard Bull d.e. var Aslak ”den betydeligste mand i Norge i det 15de aarhundrede”. Dette skyldes nok først og fremst hans innsats i gjenoppbyggingen av landet etter svartedøden, der han visstnok skal ha vært den viktigste personen. Aslak Bolt var i tur og orden biskop i både Oslo, Bergen og Trondheim.

Viltvoksende humle som stammer fra middelalderen?

Viltvoksende humle som stammer fra middelalderen?

Aslak hadde mange jern i ilden. Han innførte blant annet en rekke avgifter, og sto bak det som i dag er kjent som ”Aslak Bolts Jordebok” (1432), en oversikt over eiendommene som tilhørte erkesetet i Nidaros. Hensikten bak oversikten, var selvfølgelig å ha kontroll på inntekter og utgifter, og det er i jordeboken det dukker opp en artig anekdote om det vi må anta at har med ølbrygging å gjøre. Det er vel neppe sjokkerende at religionens menn har vært med på utviklingen av alkoholholdig drikke i Norge? Aslak Bolt bestemte at geistlig jord som ble bygslet vekk til vanlige folk (såkalte leilendinger), skulle ”sette årlig ti humlestenger”. (Det hører med til denne historien at Kristoffer av Bayern, som var konge i Norge fra 1442 til 1448, gjorde humledyrking til en plikt for bøndene i hele Norge. Han doblet visstnok også antallet humlestenger for bøndene i Trøndelag.)

Humlegårder ble nokså vanlig på denne tiden, og det er faktisk ikke umulig at hvis du finner viltvoksende humle ute i naturen, så er det rester etter denne tiden. Jeg tror muligens at vi skylder Aslak Bolt en stor skål.

Lenke: Utdrag fra Aslak Bolts Jordebok.

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *