Om enhumlede indiaøl og lignende

De siste årene har det kommet stadig flere ulike typer øl på det norske markedet. Er ikke tiden moden for å fornorske ølspråket?

Når nye fenomener fester røttene sine i den norske kulturen, er vi raskt ute med å adoptere ord fra fremmede språk. På en og samme tid blir språket rikere og fattigere. Det blir rikere fordi vi utvider vokabularet, men fattigere fordi vi ikke alltid evner å fornorske ordene vi låner. De siste årenes ølrevolusjon har i høyeste grad utvidet ordforrådet vårt, og for nyfrelste ølhunder er India Pale Ale blitt et like selvfølgelig ord som dopapir og fårepølse.

Men bør det være sånn? Eller bør vi strebe etter å lage dekkende norske ord på alle de nye øltypene som flommer innover oss?

Pilsnerølet eller pilsen er et øl og et navn vi har hentet fra Tyskland (selv om det egentlig er tsjekkisk).

Pilsnerølet eller pilsen er et øl og et navn vi har hentet fra Tyskland (selv om det egentlig er tsjekkisk).

Det gikk på engelsk og norsk: Ole Våge, seniorrådgiver i språkrådet, skriver om dette i spalten ”Med andre ord” i Språknytt (4/ 2014): ”Om ein tørstar etter norske ord for desse øltypane, kan ein gjere som ein har gjort før: tilpasse etter uttale eller omsetje.”

Det er vanlig å tilpasse. Pilsen som har vært brygget i Norge siden 1880-tallet, kommer fra Plzen i Tsjekkia, men de norske bryggeriene hentet sin inspirasjon fra Tyskland, og i Tyskland kalte de dette ølet for en pils. I dag er det få som stusser over lånordet, og pilsen er blitt integrert i både språk og kultur.

Også andre øltyper ble forsøkt introdusert på det norske markedet på 1800-tallet, men noen stor suksess kan disse neppe ha vært. Bryggeriene forsøkte seg på både pale ales og portere – vi hadde faktisk egne bryggerier med navn som Norway Pale Ale Brewery og Christiania Porterbryggeri – og ølene het bare pale ale og porter. Porter er, som Våge skriver, et ord som ”fungerer godt på norsk”, mens pale ale høres lite norsk ut. I en reportasje på Dagsrevyen i februar i år valgte NRK-korrespondenten å oversette pale ale til blekøl, og det må vel kunne sies å være en oversettelse som lett kan gi uheldige assosiasjoner.

Det gikk på engelsk og norsk: Kinn Bryggeri – som jeg har hyllet flere ganger tidligere for både godt øl og god språkføring – kaller Vestkyst for en Indiaøl, en oversettelse som klinger forbausende bra. Nå vil jeg tro at forkortelsen IPA kommer til å etablere seg som det ”norske” ordet, men jeg hadde mer enn gjerne sett at Kinn skapte presedens her. Espen Lothe og Kinn er språkbevisste til tusen, og understreker dette blant annet ved å bruke Ivar Aasen som bryggeriets gallionsfigur.

Språkmannen Ivar Aasen er gudfaren til Kinn Bryggeri.

Språkmannen Ivar Aasen er gudfaren til Kinn Bryggeri.

“Du skal ikkje ha sett mange flasker Kinn-øl før du skjønar at eg ikkje er nokon tilhengar av språkblanding slik som til dømes Sjelefred Brown Ale. Norsk og engelsk i same tittel passar dårleg, synest eg,” uttalte Lothe til Ølportalen i forbindelse med lanseringen av indiaølet Humlehaud tidligere i år.

I språkdrakten til Kinn er Sjelefred et brunt øl, Jubileum et kveiteøl, Svart Hav et staut øl, mens Ivar Aasen-øl er en byggvin. Kinn har av de større bryggeriene markert seg i språkstriden ved konsekvent å velge norske navn og benevnelser. (Ingen unntak fra regelen: Svartekunst, det kraftige og kullsvarte stautølet deres, har fått den hysteriske og lett parodiske typebenevnelsen Foreign Extra Double Imperial Russian Export Stout Porter.) Også andre norske bryggerier har vært flinke til å fornorske. Både Valdres Gardsbryggeri og Namdalsbryggeriet kaller sine mørke britiske øl for staut, men de fleste fortsetter å gjøre som Ola fra Sandefjord; det går på engelsk og norsk, og yes, very well og I love you.

Babelsk forvirring: Det norske ølspråket er allerede internasjonalt, og selv ord som høres forbausende norske ut er hentet fra andre land. Vørter heter wort på engelsk og würze på tysk, mens mesk heter mash på engelsk og maische på tysk. Man trenger ikke å være språkforsker for å se likhetene.

Den tyske øltypen bock bier som på norsk er blitt til bokkøl, er en artig språklig inkurie. Navnet på dette ølet er blitt skrevet på ulike måter opp gjennom tidene – noe som fortsatt gjøres – og i dag kan du kjøpe Mack Bokøl, Frydenlynd Bokkøl og Aass Bock på polet.

Forvirret?

Skal det være en Foreign Extra

Skal det være en Foreign Extra Double Imperial Russian Export Stout Porter?

Ølstilen oppsto i den tyske byen Einbeck på 1400-tallet, og ble populær i München på 1600-tallet. Det var angivelig på grunn av den slentrende uttalen blant München-beboerne, at det ble vanlig å bestille ein bock i baren. Bock er det tyske ordet for bukk, så kanskje det norske ordet egentlig burde være bukkøl?

Historisk sett har vi vært flinke til å fornorske ølspråket, men dagens ølrevolusjon har gitt oss mye å tenke på. Tidligere var vi avspist med et fåtall stilarter, mens vi i dag er beriket med et utall øl som aldri har vært vanlige her på berget. Noen ord har allerede glidd umerkelig inn i språket, som for eksempel surøl og svartøl, mens nyvinningen krankupp (norsk erstatning for tap takeover) hilses velkommen med vaiende flagg og korpsmusikk.

Men vi har fortsatt en god vei å gå. Ord som gueuze, lambic, gose, berliner weisse, kriek, framboise og imperial ditt og datt er en del av bølgen som skvulper mot land for tiden, og spørsmålet er om vi ikke bør ta på oss oppgaven med å gjøre disse ordene norskere. Våge foreslår i spalten sin at man kan bytte ut single hop med einhumla øl, og jeg er enig. Jeg har foreslått for Espen Lothe at Kinn Bryggeri snarest bør brygge et einhumla indiaøl, så får vi se om han tar utfordringen.

Kom for all del med egne forslag i kommentarfeltet.

Hatland

12 Comments

  1. Personlig synes jeg «byggvin», «staut», og «kveiteøl» høres helt på jordet ut. Også «imperial», som du nevner, det er ikke noe direkte godt norsk ord som kan brukes om dette, med mindre man setter seg ned og funderer og tenker, og til slutt kommer på noe som egentlig kommer til å høres tullete ut.

    Øl er sosialt. Vi deler øl, diskuterer øl, og rater øl. Dette gjøres på tvers av landegransene. Hvorfor skal vi gjøre dette vanskeligere enn det allerede er. Hvorfor skal vi i Norge være så mye bedre enn andre, med resultatet at vi skal finne på nye ord til terminologier som for lengst er etablert og brukt i hele det internasjonale ølmiljøet?

    • Kveiteøl er bare det nynorske ordet for hveteøl – som vel allerede er godt innarbeidet i språket – så jeg ser ikke helt den. Surøl er vel også blitt et rimelig normalt ord å bruke, og du synes neppe det er feil? Det er ikke noe særnorsk fenomen å tilpasse nye ord til eget språk, det er vanlig i samtlige språk og handler om identitet. Dette handler ikke om at vi er bedre enn andre. Det internasjonale språket vil jo uansett bestå, selv om vi fornorsker.

      Jeg er enig med deg i at vi ikke skal erstatte for å erstatte, at vi skal finne på tullete ord bare fordi vi skal ha egne ord. Utfordringen består i å finne gode ord, ord som klinger riktig i forhold til språket, og gueuze, barley wine, märzen eller kriek gjør ikke det.

    • Låning og tilpassninger skjer.
      Er likheten mellom øl og ale tilfeldig?
      Hvor mye en er for, eller mot, tilpassning kan fort måles i hvordan en skriver enkelte ord. Har en bil gir eller gear, går en på pub eller pøbb og drikker en champange og cognac eller sjampanje og konjakk?

      Når det gjelder Imperial har Närke gjort dette ganske elegant med sin Stormaktsporter. Får vi snart en Stormakt India Øl fra Kinn?
      (ingen genitivs S på nynorsk)

      • Stormaktsporter er et glimrende eksempel! I Norge bør vi kanskje gå for SUPERMAKT i stedet? Supermektig?

  2. At brown ale kan kalles brunt øl, er greit nok, og barley wine høres rart ut, er det ingen tvil om, men det høres rart ut på engelsk også.

    Problemet er at man fornekter eller underkommuniserer utenlandsk tradisjon og kontekst. EL sa tidligere at stout er et låneord fra det norske staut, men et kjapt google-søk viser at det ikke er sant.
    Da blir det fjollete. Det er dessuten en stil som ble til i England. Kinn slåtteøl sier ikke noe om det er blond eller saison, og man må inn på f.eks. ratebeer for å finne det ut. Sovjet-staut er å dra det så langt at det er parodisk, men ser ikke problemet med å skrive stout.

    Vil også påstå at tripel bør skrives med én P, for det norske ordet gir ingen logisk forklaring på stilens egenskaper, det er bare sånn det ble, at dubbel er mørk, tripel er lys, og quadrupel er mørk.

    Men verre en språkfjolleri er alle de bryggeriene som viser til gulatingsloven og tusenårige tradisjoner, irriterende og uredelig når det de lager, både prosess og ingedienser, komer fra utlandet.

    • “Gulatingsloven og tusenårlange tradisjoner” må nok skrives på kontoen for kreativ (eventuelt mindre kreativ) markedsføring. Det føyer seg inn i rekken av andre ja-ord som håndverk, ekte, hjemmelaget, og så videre.

      Om man skriver stout eller staut (som i det store og hele betyr det samme), har lite å si for min del, men at tripel bør skrives med en p, synes jeg er tull. Det blir å forvanske. (Historien om navnene på dobbel, trippel og kvadruppel har forresten også en del med alkoholstyrke å gjøre.) Slåtteøl er vel navnet på ølet til Kinn, ikke stilen (som Kinn kaller gardsøl).

      Språket er dynamisk, det endrer seg hele tiden. For min del handler dette ingenting om å underkommunisere eller fornekte utenlandsk tradisjon og kontekst, i så fall burde språket vårt vært vesentlig annerledes enn hva det er i dag. Det er jo ingen som stusser på at vi for eksempel bruker ordet telefon, selv om opprinnelsen til både apparatet og ordet (telephone) kommer fra USA og de britiske øyene. Skal vi tenke på underkommunisering av kontekst, burde vi jo bruke det tsjekkiske ordet plzeňského i stedet for det tyske ordet pils.

      Poenget mitt er ikke å kverulere, men å oppfordre til mer språkbevissthet. Jeg tviler på at vi klarer å fornorske alle internasjonale øl-ord, men jeg synes det er verdt å forsøke. Surøl er jo blitt et fullnorsk ord, og jeg tror ikke at noen menerat dette er en tradisjon som kommer fra Norge.

  3. Kriek og framboise kan jo enkelt oversettes til kirsebærøl og bringebærøl, og vil fungere bra. Gueuze derimot er en verre nøtt…

  4. Mac(k) book(øl) …hehehe…. De må jo ta det ett skritt videre og lage mack book pro øl!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *