Påskemorgen slukker sorgen med en øl

Historisk sett hører ølet mer med til påsken enn appelsiner, egg og kvikklunsj. Etter lang tørketid, kan det virke som om påskeølet endelig er på vei tilbake.

I gamle dager brygget man øl til høytidene, men av en eller annen grunn har påskeølet gått i glemmeboken. Juleølet er og blir ølet som beviser at man har brygget lenge her i landet, men påskeølet har faktisk eksistert like lenge. De seinere årene har påskeølet – hvis vi ser bort fra en del pilsnervarianter som har fått påskenavnet klistret på etikettene – fått en viss form for renessanse, men det har ikke bare vært enkelt.

Etter å ha bakset gjennom skogen på langrennski, er det få ting som slår en øl i hytteveggen.

Etter å ha bakset gjennom skogen på langrennski, er det få ting som slår en øl i hytteveggen.

En norsk tradisjon: Jeg leser mange steder på nettet at vi har hentet påskeølet fra Danmark eller Tyskland, og at dette var en tradisjon som først slo rot i Norge i mellomkrigstiden. Det er feil. At industribryggeriene lot seg inspirere av øl fra sydligere strøk stemmer nok, men ikke at tradisjonen oppsto på 1900-tallet.

Den norske påskeøltradisjonen er nemlig over tusen år gammel, og skriver seg tilbake til den gang Norge ble kristnet. Olav Tryggvason, som var konge i Norge mellom 995 og 1000 e.kr., forbød de hedenske blotene, og erstattet dem med kristne høytider, eller som Lars Skadberg skriver i ”Olavskyrkja og kongsgarden på Avaldsnes” (Niels Sunds Forlag, 1950): ”(…) i staden sette han ”kristelige” høgtids-drikkelag: joløl, påskeøl, jonsmessøl og haustøl (…)”.

Tryggvason skjønte selvfølgelig at han måtte tilpasse de kristne skikkene det norske lynnet. Nordmennene kunne nok godta å bli fratatt en gud eller ti, men ikke festene og ølet, og det er nok derfor vi fortsatt finner spor etter de hedenske feiringene i måten nordmenn utøver kristendommen på.

Det er mange land som tilbyr øl til påske. Fra Belgia kommer det mye godt, her representert ved De Dolle Brouwers sitt påskeøl.

Det er mange land som tilbyr øl til påske. Fra Belgia kommer det mye godt, her representert ved De Dolle Brouwers sitt påskeøl.

Flytende brød: I gamle dager trengte man nemlig en anledning for å brygge øl. Og påsken var – sammen med blant annet jul, slåttonn, taktekking, bryllup og dåp – en av disse. Det kan virke som om man var flinke til å finne gode grunner til å brygge øl hele året. I klassikeren ”Brewing and Beer Traditions in Norway” (Universitetsforlaget, 1969) skriver Odd Nordland at ”brewing went on all the year around, and it was associated with a multitude of events connected with the work on the farm, and with different religious and secular high days and holidays.” Nordland skriver også at det ikke lenger er vanlig å brygge til påske, og at denne tradisjonen høyst sannsynlig døde ut før begynnelsen av 1900-tallet. Dette vil altså si at man i nærmere 900 år hadde en tradisjon for påskeøl i Norge.

Også i andre land har det vært tradisjoner for å brygge øl til påske. Vi vet at det ble brygget et øl på klosteret Cloister Neudeck ob der Au i München på 1600-tallet som var ment for fastetiden (derav navnet fastenbier). Under fasten var det ikke tillatt å spise, men å drikke var en annen sak… Og hva gjør du når du har haugevis med korn som du ikke kan bruke til brødbakst? Du brygger øl, eller ”flytende brød” som munkene kalte det. Nå må vi anta at munkene hadde brygget øl til faste og påske en god stund, men en gang på 1600-tallet fant de opp en ny ølstil. Ølet var en sterkere utgave av bokkølet de vanligvis brygget, og denne sterkere versjonen ble seinere kjent som en doppelbock. Munkene kalte ølet Salvator (det latinske ordet for frelser).

Dobbelbokken Salvator sparket i gang tyskernes  påskeøltradisjon.

Dobbelbokken Salvator sparket i gang tyskernes påskeøltradisjon.

Rituelt øl: Den fantastiske historien om ølet til munkene involverer både Napoleon og Ludwig I av Bayern, og et eller annet sted på veien – i 1806 – overtok Franz Xaver Zacheri, en sekulær brygger fra Bayern, klosterbryggeriet. Han serverte øl til bayerne frem til sin død i 1846, da brødrene og arvingene Schmiederer tok over. De videreførte arven med Salvator, et øl som mot slutten av 1800-tallet var så populært at talløse bryggerier forsøkte å kopiere det. Brødrene varemerkeregistrerte til slutt navnet Salvator, og plutselig ble det tyske markedet oversvømt med øl med navn som sluttet på –ator. (Det finnes fortsatt utallige varianter på markedet; Maximator, Celebrator, Ultimator, og så videre. I 2011 kom Ægir og Nøgne Ø med det første samarbeidsølet mellom to norske bryggerier. Ølet var en dobbelbokk, og navnet? Der Kollaborator.)

Det 7,9 % sterke ølet Salvator ble et rituelt øl som hadde sin høysesong rundt påsketider, og det brygges fortsatt. Historien om Salvator er egentlig fortellingen om hvordan Paulaner Brauerei kom til verden, et bryggeri som i dag er et av Tysklands største.

Danskene adopterte påskeølet fra tyskerne, og det første danske påskeølet ble lansert en gang på 1890-tallet. Ølet var en dobbelbokk, ble brygget av Thor Bryggeri og het forutsigbart nok Salvator. Noen år seinere – i 1905 – lanserte Carlsberg et øl de kalte Påskebryg, også det en dobbelbokk.

Ringnes med herlig budskap i reklamen for sitt påskebrygg.

Ringnes med herlig budskap i reklamen for sitt påskebrygg.

En skål til solens pris: I Danmark har påskeølet vært en uavbrutt suksess, noe man dessverre ikke kan si om Norge, men så har danskene gitt påskeølet omtrent den samme statusen som juleølet. Rundt 1935 kom påskeølet til Norge. ”Et kraftig øl for et kraftig folk” reklamerte Ringnes for sitt Påskebrygg som kun var tilgjengelig rundt påsketider.

”Sammen med landets øvrige bryggerier introduserte Hansa i denne tiden (1935-36, min anm.) to nye øltyper, nemlig ”juleøl” og ”påskebrygg”. Den siste betegnelsen ble siden endret til ”vårøl”, da grupper på Vestlandet mente at det første navnet krenket høytidens religiøse innhold,” skriver Frithjof Sælen i boken ”100 års Hansatid: 1891- 1991”.

Påskebrygget ble ingen stor suksess i Norge, og forsvant fra markedet en gang på 1960- og 70-tallet. Hansa gjenopplivet tradisjonen igjen i 1994 med et øl de ironisk nok kalte Hansa Påskebrygg. Både pietismen på Vestlandet og alkoholprosenten hadde roet seg. Påskebrygget til Hansa var en pilsnerøl i butikkstyrke, og ikke lenge etter fulgte de andre norske bryggeriene opp med egne lyse påskepilsnere.

Sesongøl: Jeg synes at pilsnerølet passer godt i påsken, i hvert fall hvis formålet er å sitte i solveggen på fjellet etter en hard økt på ski. Om høsten og vinteren er sesongølene mørke og kraftige, mens de i den lysere årstiden er lette, lyse og friske. Påsken er – hvis vi ser bort fra den heller morbide historiske hendelsen som sparket i gang denne høytiden – en lys høytid. Vi har lagt bak oss høststormer og vinterdepresjoner, det går mot lysere tider.

Evan Lewis og Ægir er glad i sesongøl, men slet med å selge ølet Påskesol. (Foto: Skjalg Ekeland/ Den norske ølrevolusjonen)

Evan Lewis og Ægir er glad i sesongøl, men slet med å selge ølet Påskesol. (Foto: Skjalg Ekeland/ Den norske ølrevolusjonen)

Jeg vil påstå at vi ikke lenger har en tradisjon for påskeøl i Norge. Vi har egentlig ikke hatt det på over 100 år. Industribryggerienes forsøk på å få til en tradisjon har egentlig ikke lyktes. Selv håndverksbryggeriene har slitt med å nå ut med sine påskeøl.

I fjor snakket jeg med Evan Lewis, sjefen på Ægir, om sesongøl. Immigranten fra USA er glad i denne måten å tenke øl på, og bryggeriet hans tilbyr en rekke øl brygget med tanke på de ulike årstidene. De har selvfølgelig brygget en rekke juleøl, men Harvest Ale og Haustgule Lauv Märzen er eksempler på andre sesongøl fra Flåm. I 2008 kom Ægir på markedet med Påskesol – et lyst og lettdrikkelig øl av typen helles – men de slet faktisk med å få solgt det.

Hvorfor?

Evans teori var at det hadde med navnet å gjøre. Etter påsken fikk flaskene stå i fred i butikkhyllene, og det var selvfølgelig ikke der det var ment at de skulle stå. Påsken er en veldig kort sesong, og ølet har selvfølgelig holdbarhet langt utover perioden. Dumme forbrukere, hæ? Ægir løste problemet med å skifte navn på ølet, og fra og med i fjor ble det hetende Vårsol.

Nøgne har ønsket nordmenn God Påske med ulike øl.

Nøgne har ønsket nordmenn God Påske med ulike øl.

Ingen egen sjanger: Også Haandbryggeriet og Nøgne Ø hadde tidligere påskeøl i sortimentet sitt. Haandbryggeriet kunne skilte med et øl de kalte Påskegodt – et belgisk øl på seks prosent – mens Nøgne Ø ønsket alle God Påske frem til 2012. Sistnevnte øl var ulikt fra år til år – et år var det en hveteøl, det neste en american pale ale, osv. – og i år er God Påske tilbake. Og godt er det. Årets utgave er klart belgisk i stilen; gjærdrevet, fruktig og relativt tørr, et godt øl som jeg gjerne også drikker til pinse.

Er nordmenn endelig klare for flere sesongøl? Det kan i hvert fall virke sånn. I år er det flere påskeøl på markedet enn jeg kan huske at det har vært tidligere. Kinn har kommet med Påskeøl – en IPA på 6 % – det samme navnet har Klostergården gitt sitt Påskeøl, og fra utlandet får vi blant annet friske Hoppy Easter fra italienske CRAK og belgiske Gouden Carolus Easter. Klassikeren Chimay Rouge fra Belgia var opprinnelig et påskeøl da den første gang kom på markedet i 1984, og er du heldig klarer du å få hendene dine på De Dolle Boskun fra belgiske De Dolle Brouwers.

Det moderne påskeølet er ingen klart definert sjanger, selv om det er lett å argumentere for at dobbelbokken er det egentlige påskeølet. Det er en utfordring både små og store bryggerier burde ta. Per dags dato finnes det ikke en norsk dobbelbokk som bærer påskenavnet.

Lenker: Artikkel om doppelbock hos German Beer Institute, artikkel om påskeøl fra Ølportalen, artikkel om påskebrygg hos danske Artbag.

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *