Inspirert av verdens beste øl!

“Tomas Kinn jagar jula inn” heter det i et gammelt vers med ukjent opphav. Vi var i Florø i fjor og overvåket bryggingen av årets utgave av Kinns juleøl Tomasmesse, et nydelig øl.

Tar jobben på alvor: Espen Lothe smaker på juleølet. Han er svært fonøyd med årets utgave av Tomasmesse. (Foto: SKjalg Ekeland/ Den norske ølrevolusjonen)

Tar jobben på alvor: Espen Lothe smaker på juleølet, og er svært fonøyd med årets utgave av Tomasmesse. (Foto: Skjalg Ekeland/ Den norske ølrevolusjonen)

Som en del av arbeidet med boken ”Den norske ølrevolusjonen”, dro vi i desember i fjor med bil fra Bergen til Florø for å være med på bryggingen av Tomasmesse. Været var av typen som får egennavn; det snødde bortover, sikten var uklar som hveteøl, lastebilene spant på glatten, lårhalser knakk som tørre kvister og politiet ba folk holde seg innendørs. Vi hadde veiene nesten helt for oss selv, holdt oss langt under fartsgrensen og kom til slutt helberget frem.

På bryggeriet på Botnastranda møtte Espen Lothe oss med et glis og to kopper kaffe.

Når kulden setter inn: Ivar Aasen har kledd seg etter været. Tomasmesse er et øl for de kalde årstidene.

Når kulda setter inn: Ivar Aasen har kledd seg etter været. Tomasmesse er et øl for de kalde årstidene.

Unntaket fra regelen: Bryggingen vi skulle være med på var så pass spesiell, at vi følte at vi måtte være med. De fleste ølene som brygges på et hvilket som helst bryggeri er rutine; det er øl som brygges jevnlig, øl som selges i store kvanta. Sjelefred og Vestkyst er to slike øl, veldig gode, men det er ingen nyhet i at de brygges. Hos Kinn er Tomasmesse et unntak fra regelen. Espen Lothe, sjef og bryggerimester, kaller det for ”vårt kjære barn”, og de to bryggerne, Tadas Kanopka og Tom Dahlberg, er entusiastiske som små barn på juleaften.

Første gang ølet ble brygget og sluppet på markedet var i 2012. Det var – så vidt meg bekjent – norgeshistoriens første kommersielle kvadruppel, en øltype som blant annet utmerker seg ved sin alkoholvarme og kompleksitet.

Pyntet til jul: Tomasmesse smakte godt den gang, men smakte enda bedre et halvår etter. Mørke alkoholsterke øl gjør gjerne det. Smakene setter seg, dempes, integreres, balanseres. Konsekvensen av den vellykkede aldringen, var at Espen bestemte seg for at Tomasmesse måtte brygges et år før den ble sluppet på markedet, og 6. desember i fjor gikk de i gang. Mesking, koking, gjæring. Store mengder malt, digre bøtter med invertsukker og kandissukker, edel humle (Fuggles) og belgisk gjær. Et juletre i plast var surret fast på et gelender på plattformen oppe ved mesketanken og kokekjelen. Jeg hintet frempå til Espen om at i et bryggeri som er så opptatt av gode råvarer, så fremstår et juletre i plast som blasfemi. Espen lo, og lurte på om jeg hadde tenkt på hvilket faenskap som ville slippes løs i bryggeriet dersom de tok inn et ordentlig tre.

Tom Dahlberg har invertsukker i koketanken under bryggingen av Tomasmesse. (Foto: Skjalg Ekeland/ Den norske ølrevolusjonen)

Tom Dahlberg har invertsukker i koketanken under bryggingen av Tomasmesse. (Foto: Skjalg Ekeland/ Den norske ølrevolusjonen)

”Oppskriften på denne utgaven er enklere,” forteller Espen Lothe. ”Vi bruker færre ingredienser, og synes at det gir seg positive utslag i at ølet blir reinere og mer fokusert i smak og aroma.”

Probably the Best Beer in the World: Inspirasjonskilden til den andre utgaven av Tomasmesse, er kvadruppelen Westvleteren 12, det belgiske trappistølet mange mener er det beste ølet i verden. Dette er en kompleks rakker der smakene er så godt vevd i hverandre at de er vanskelig å skille fra hverandre.

”Alle håndverksbryggerier har som mål å brygge verdens beste øl,” sier Espen. ”På Kinn skal vi ikke ha noe mindre attraktivt å strekke oss etter.”

Som Westvleteren 12: Hos Kinn gjæres ølene i åpne gjæringskar. (Foto: Skjalg Ekeland/ Den norske ølrevolusjonen)

Som Westvleteren 12: Hos Kinn gjæres ølene i åpne gjæringskar. (Foto: Skjalg Ekeland/ Den norske ølrevolusjonen)

Det er særlig gjæringsprosessen som binder Tomasmesse sammen med Westvleteren 12. I en artikkel i magasinet Brew Your Own leste Espen om hvordan de belgiske munkene lot vørteren stige i temperatur fra 20 °C til 28 °C under gjæringen, for så å holde temperaturen stabil i tre døgn. Som Kinn Bryggeri bruker også Sint Sixtus åpne gjæringskar, og gjæren begge benytter stammer fra Westmalle (Wyeast 3787/ WLP530).

”Økningen i gjæringstemperaturen har vært med på å gi et renere øl også når det gjelder gjæringskarakter,” forteller Espen.

Nå er det nok av forskjeller mellom de to ølene, så vi snakker ikke om at Kinn forsøker å klone Westvleteren 12, men de har latt seg inspirere. Det er liksom ingen vits i å finne opp hjulet på nytt, når du allerede har en bil i garasjen.

Tadas Kanopka frakter ferdigmesket malt ut. (Foto: Skjalg Ekeland/ Den norske ølrevolusjonen)

Tadas Kanopka frakter ferdigmesket malt. (Foto: Skjalg Ekeland/ Den norske ølrevolusjonen)

Sjefen sjøl er fornøyd: Jeg smakte nylig årets utgave av Tomasmesse, og den er en nytelse. Den er mørkt brunlig i glasset med akkurat passe mengde fint skum. Lukten har hint av karamell, fenoler, gjær, alkohol og tørket frukt. Smaken er kompleks, veldig godt balansert, men med mindre sødme enn jeg hadde forventet; innslag av karamell og sviske. Ølet har fin fylde, og varmen fra alkoholen (10,5 %) kler årstiden godt. Tomasmesse er bedre enn mange av sine artsfrender fra Belgia, og akkurat det synes jeg er artig. De aller fleste nye norske bryggerier henter brorparten av inspirasjonen fra USA – som det på ingen måte er noe galt i – mens Kinn oftere skjeler til Belgia og Storbritannia. Og lykkes.

Espen er fornøyd med hvordan ølet har utviklet seg i løpet av det året det har fått stå og godgjøre seg. ”Absolutt! Det har utviklet seg veldig bra. Balansen er helt riktig nå. Passe sødme, fylde, gjæringspreg og dempet alkohol. Det fremstår ikke som det kraftigste innen sjangeren, men det var heller ikke meningen. For oss er drikkbarhet viktigere enn høy nerdefaktor. Tomasmesse kan du drikke mer enn et glass av.”

Inspirasjonskilden: Kinn har latt seg inspirere av hvordan Westvleteren 12 gjæres. Sånt må det jo bli godt øl av.

Inspirasjonskilden: Kinn har latt seg inspirere av hvordan Westvleteren 12 gjæres. Sånt må det jo bli godt øl av.

Espen mener at ett års lagring holder, selv om jeg personlig mener at en kvadruppel ikke tar skade av enda et par år på baken. ”Lenger lagring vil gi mer maltoksidasjonspreg i retning fiken og sherry. Vi har smakt 2012- utgaven opp mot årets, og det er det som er hovedforskjellen mellom de to.”

Kommer mer: Erfaringene med Tomasmesse har gitt Espen mersmak. Kinn Bryggeri kommer til å lagre flere øl i tiden som kommer.

”Særlig gjelder dette Svartekunst og Ivar Aasen-øl som vi nå selger når de er litt for unge. Vi kommer til å stoppe salget av disse etter jul, og sette det vi har igjen på lager til vi synes de er klare. Vi har allerede gjort en avtale med et firma som har et temperert lager, så disse ølene skal få gode forhold i tiden fremover.”

Espen Lothe har lagt mye arbeid i utviklingen av årets juleøl. (Foto: Skjalg Ekeland/ Den norske ølrevolusjonen)

Espen Lothe har lagt mye arbeid i utviklingen av årets juleøl. (Foto: Skjalg Ekeland/ Den norske ølrevolusjonen)

Det er godt å se at selv om Kinn vokser og vokser og vokser, så tar de på alvor det som har gjort dem store: fokuset på kvalitet.

Ringer julen inn: Navnet på ølet har de lånt fra norsk folklore. Tomasmesse var opprinnelig en dag innstiftet til ære for Tvileren Tomas, en av disiplene til Jesus, men hos nordmennene fikk dagen en helt ny betydning. De kalte dagen for Tomas Fulltønne, en dag som alltid faller på 21. desember, og dette var dagen man først hadde lov til å smake på årets juleøl. I et gammelt vers med ukjent opphav, het det at ”Tomas Kinn jagar jula inn”.

I desember i år brygger Kinn neste års Tomasmesse, ølet som ifølge Espen ”er det perfekte ølet å drikke foran peisen etter at maten er spist og gavene pakket opp.”

Det er med andre ord allerede nå lov til å glede seg til julen 2015.

Kilder: “Den norske ølrevolusjonen” (Kagge, 2014), “Fermenting Belgian-Style Beers” (Brew Your Own, 2006).

Lenker: Hjemmesiden til Kinn Bryggeri, Facebook-siden til Kinn Bryggeri.

Hatland

0 Comments

  1. Litt morsomt med “Tomas Kinn jager julen inn” da mine forfedre både heter Tomas og kommer fra Kinn! Både min farfars far og min farfar het Thomas og kom fra Kinn!
    Nå er nok “Kinn” i rimet ment som “barn” og ikke øyen Kinn. Men barn drikker dog ikke øl, og spesielt ikke Tomasmesse!

    Tomasmesse er noe av det ypperste jeg har smakt!

    • Du har nok rett i at Kinn i dette rimet ikke har noe med stedet å gjøre, selv om det passer godt. Artig med forfedrene dine! Du har uansett veldig rett i at Tomasmesse er et ypperlig øl! Skål!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *