Ragnar Hovland – nå også som øl!

”Det er sjølvsagt ei umåteleg stor ære, og truleg noko av det største ein kan oppnå i livet,” sier Ragnar Hovland til Godt i glasset.

Alle ølslaver har øyeblikk der alt faller på plass. I fjor satt jeg og et par kompiser på Apollon platebar i Bergen, vi snakket – av alle ting – om taktekking og drakk øl. Etter å ha fuktet strupene med et par halvlitere av et eller annet slag, bestilte vi en runde med Kinns Prestesonen. Nesene i glasset, en forsiktig slurk, så ble det stille i fjøset.

”Makeløst!” ”Fantastisk!” ”En til!”

Det ble to til.

Espen Lothe har brygget en god øl fra gamle dager!

Espen Lothe og Kinn har latt seg inspirere av gamle dager.

Godt førsteinntrykk: Nå har Prestesonen endelig tatt turen på polet, og i forrige uke jekket jeg korken av en flaske, helte i et glass og smakte. Den første slurken med øl fikk meg til å utbryte: ”Denne smaker hjemmelaget sjokoladepudding!” Nå hører det med til historien at ikke resten av ølet smakte sjokoladepudding, det kunne fort blitt slitsomt, men Prestesonen er enkelt og greit et sabla godt øl. Og som vanlig er navnet på et øl fra Kinn førsteklasses velfundert, underfundig og herlig.

”Det er ikke så lett å være sønnen til presten. Forventningene er store, han blir til stadighet målt og det blir snakk dersom en flik av skjorten hans henger utenfor buksen. Prestesonen får raskt rykte på seg for å være litt frynsete i kantene,” forklarer Espen Lothe, sjefen og bryggerimesteren hos Kinn.

Du er selv sønn av en prest?

”Nei, nei! Men min far var sønn av en prest.”

Så du er sønn av prestesonen?

”Hehe. Ja, jeg er vel det.”

Son of a Preacher Man: Ragnar Hovland.

Son of a Preacher Man: Ragnar Hovland. (Foto: Herborg Pedersen/ Samlaget)

Et nikk i retning Ragnar Hovland: Det er uansett ikke faren til Espen Lothe som står som modell for navnet på Prestesonen.

”Jeg har det fra Ragnar Hovland. Han er sønn av en prest og kaller seg for prestesonen,” sier Lothe.

Forfatteren og vestlandssurrealisten Ragnar Hovland har gitt ut et utall bøker. I disse bøkene er det blitt drukket temmelig mye øl og karakteren Prestesonen har en tendens til å dukke opp fra tid til annen.

Men hva kjennetegner egentlig prestesonen?

”Han er klok, litt mystisk, underfundig, vennleg og stillferdig,” skriver Ragnar Hovland i en epost til Godt i glasset.

Jeg har alltid mistenkt mister Hovland for å være av typen som heller vil ha en øl oppkalt etter seg enn å bli støpt i bronse og plassert på sokkel, og han innrømmer at han føler seg beæret: ”Dette var jo ei svært hyggeleg overrasking! Det er sjølvsagt ei umåteleg stor ære, og truleg noko av det største ein kan oppnå i livet.”

Og du drikker øl selv?

”Eg er glad i øl, og mest glad i mørkt øl med mykje smak,” sier han, så vi kan vel anta at Prestesonen vil falle i smak?

Prestesonen er en staut kar!

Prestesonen er en staut kar!

“Eg har enno ikkje smakt denne ølen, men det skal eg få gjort så snart som råd, og eg veit kor eg skal få tak i den! Men bror min (som faktisk også er presteson) har smakt den, og han hevda at den var svært velsmakande. Eg har tidlegare smakt ein god del øl frå Kinn, og eg har likt alt. Bestiller gjerne Kinn-øl når eg har sjansen.”

Tolkning av gamle dager: Kinn kaller ølet for en brun staut (hvorfor kan du lese mer om her), selv om den også kan kalles en porter. Gamle dagers portere var brunlige, og ikke som dagens portere som er svarte som natten, og ja, Espen Lothe har gått tilbake i tid og latt seg inspirere av hvordan disse ølene ble brygget i utgangspunktet.

Porteren kom til verden seint på 1700-tallet, i begynnelsen av den industrielle revolusjonen. Porteren er faktisk verdenshistoriens første masseproduserte øl, og det gikk med ikke-målbare mengder av den på britiske puber for et par hundreår siden. Slitne arbeidere trengte å drikke vekk dagens dont og sorger, og det gjorde de gjerne med denne sølepyttaktige og rødbrune drikken.

Maltproduksjon av i dag og maltproduksjon i gamle dager er så forskjellige, at det er umulig å gjenskape porteren akkurat slik den smakte på 17- og 1800-tallet, men Espen Lothe og Kinn har i hvert fall gitt det et forsøk, og har, etter min smak, lyktes sånn noenlunde hundre prosent.

Skal det være en sekspakning munngått?

Skal det være en sekspakning munngått?

Historisk øl: Prestesonen er brygget med amber malt, brown malt og pale malt – det var faktisk de malttypene som var tilgjengelige i porterens spede barndom – og Kinn har ikke vært gjerrige på spesialmaltet. Ølen er humlet med den klassiske engelske East Kent Goldings, en humletype som har vært brukt i britiske øl siden 1790. I hjemmebryggerbibelen ”Designing Great Beers” siterer Ray Daniels, forfatteren, en tekst fra midten av 1800-tallet: ”If brown and amber malts be introduced, the best proportions appear to be 9 of pale, 5 of brown, 5 of amber (…)” (Det er ikke helt likt, men heller ikke helt ulikt oppskriften på Prestesonen. Er du hjemmebrygger, give it a go!)

Såkalte historiske øl – altså øl som prøver å gjenskape øl slik de kan ha smakt i gamle dager – er ikke alltid så veldig spennende. Som regel er historien rundt ølet bedre enn smaken på ølet, men i tilfellet Prestesonen harmonerer smaken med den fascinerende historien om porteren (og fortellingen om porteren er en av de mest spennende i ølverden, men den får vi heller dra en annen gang).

Prestesonen er på 5,7 prosent, og blir, ifølge Espen Lothe, et av standardølene fra Kinn fremover.

Takk Gud for det!

Lenke: Hjemmesiden til Kinn

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *