Skål for kortreist øl

I løpet av de neste par årene kommer øl brygget på norske råvarer på markedet. Det er ingen påstand, men en kommende realitet. Så får vi bare håpe at kvaliteten på råvarene er like gode som kompetansen til dem som skal brygge ølet.

Av og til faller mange biter tilsynelatende tilfeldig på plass samtidig. Da jeg for en tid tilbake skrev en sak om det norske juleølet på Godt i glasset, dukket en kanskje vel så interessant sak opp: Målet om å brygge et helnorsk øl.

Nå er jeg for så vidt allerede informert om et par prosjekter som involverer produksjon av norske råvarer, men det er flere hoder som tenker den samme tanken for tiden.

Norsk bygg til norsk brygg?

Norsk bygg til norsk brygg?

Smaken av norsk øl: Det er lett å se denne tanken i sammenheng med fokuset som ellers er på lokale råvarer og kvalitet i Norge. Kortreist mat er et innarbeidet begrep, så drømmen om kortreist øl er ganske innlysende.

Per dags dato er basisråvarene  som brukes – malt, humle og gjær – importert fra utlandet. Dette handler først og fremst om at det er disse som er tilgjengelige, men det handler også om kvaliteten på råvarene. Hjemmebryggere vet dette. Råvarene er en viktig del av regnestykket som gir godt øl, og målet må være å brygge et særnorsk øl, ikke et sært norsk øl.

Akkurat dette er et viktig poeng for forskningsprosjektet ”Smaken av norsk øl”, et prosjekt som er initiert av Bioforsk og Nøgne Ø og som blant annet er finansiert av Forskningsrådet. Prosjektet som hadde sin start i 2012 skal gå over fire år, og målet er, ifølge Ragnar Elthun, den faglige lederen av prosjektet, ”(…) å få ny kunnskap om hvordan en kan produsere og bruke norske råvarer. Og sikre at de får god nok kvalitet.”

Dette prosjektet fokuserer både på bygg og humle, men også på andre vekster som tradisjonelt sett har blitt brukt i norsk ølbrygging. Flere gårder rundt om i landet er involverte, og de tester ut flere ulike bygg- og humlesorter. Meningen er at 19 bryggerier til slutt skal brygge på disse råvarene, og det beste ølet kan til slutt smykke seg med tittelen ”det norske øl”.

Norske tradisjonsbygg kommersialiseres?

Norske tradisjonsbygg kommersialiseres?

I høst snakket jeg med en av personene bak Bioforsk sitt maltprosjekt på Valdres, og han fortalte at den største utfordringen besto i å sørge for jevn og stabil kvalitet på maltet. Han trodde at det ville bli vanskelig å produsere malt i så stor skala, at de store bryggeriene ville være interesserte. Nå er ikke de store bryggeriene pådriverne i ønsket om norske råvarer, og det er nok uansett håndverksbryggeriene og hjemmebryggerne som kommer til å utgjøre den største kundegruppen hvis dette blir en kommersiell realitet.

Andre prosjekter og Stjørdalsøl: Nå er ikke dette prosjektet enestående i sitt slag. I forlengelsen av den stadig økende interessen for håndverksøl, er det naturlig at gründere og entusiaster begynner å tenke på råvareproduksjon. Nøgne Ø fortsetter å bryte land, og godt er det. Da jeg snakket med Kjetil Jikiun tidligere denne måneden, kunne han fortelle at det finnes konkrete planer om i hvert fall to malterier i Norge. Jikiun er klar på at han er lysten på å brygge øl på malt fra disse forutsatt at kvaliteten er bra. Jikiun er også involvert i Slettnes Bruk – et bryggeri som åpner snart – og disse skryter på hjemmesiden sin av at de kommer til å bruke korn fra Passvik i alle sine øl: ”Vi maler opp kornet i vår egen mølle uten å malte det først og bruker det sammen med malt fra andre leverandører.”

Nylig lanserte Klostergården ølen Alstadberger, en øl som er brygget på malt fra Stjørdal. ”Vi mener at dette ølet representerer debuten for stjørdalsølet på det kommersielle markedet,” fortalte Roar Sandodden til Stjørdalsnytt i november. Tradisjonsbryggeren har meltet kornet og står bak oppskriften til ølet som visstnok skal komme på Vinmonopolet om tid og stunder. Klostergården har også tidligere brukt malt fra Stjørdal, blant annet i Klostergården Røykporter. Det er spennende. Stjørdalsmaltet er jo et mildt røykmalt, og kan ha noe å gjøre i flere typer øl. (By the way: Er det ikke på tide at flere norske håndverksbryggerier brygger røykportere?)

Vil villhumlen kultiveres og tas i bruk i norsk ølproduskjon?

Vil villhumlen kultiveres og tas i bruk i norsk ølproduksjon?

Viltvoksende humle: Voss Bryggeri etterlyser lokal humle til bruk i sine øl, og det skal bli spennende å se hva de vil få ut av dette. Mye av humlen som vokser vilt på Voss og i Norge stammer sannsynligvis fra den tiden hvor dyrking av humle var like vanlig som å dyrke poteter på norske gårder. Min erfaring med villhumle er at den har en lukt som går i retning ramsløk og hvitløk, og jeg klarer ikke å se for meg at denne vil egne seg til noe annet enn bitterhumle. (Jeg kan ta selvfølgelig ta feil, og ingenting vil i så fall glede meg mer. Den dagen jeg eventuelt kan skjenke meg et glass øl og kjenne lukten av norsk humle sive inn gjennom neseborene, ser jeg frem til.)

Vi kan godt legge skylde på forbudstid og industrialisering i forhold til at norske råvarer forsvant fra markedet – for vi har selvfølgelig produsert disse råvarene selv en gang i tiden – men det er ikke hele grunnen. I boken ”Brewing and Beer Traditions in Norway” som kom ut på Universitetsforlaget i 1969, skriver forfatteren Odd Nordland om hvorfor humledyrkingen i Trøndelag avtok utover 1800-tallet: ”In the past, they grew hops in many places here, but gradually more and more people took to buying hops, because the foreign hops were better. As the summers are so short here, it was impossible to get as fine quality as they wanted.”

Klimaet er i utgangspunktet ikke hundre prosent ideelt for humledyrking i Norge, men mye har skjedd siden 1800-tallet, så man vet jo aldri.

Norsk øl, en fremtidig norsk spesialitet?

Norsk øl, en fremtidig norsk spesialitet?

Spesialmerkes: Det er heller ikke første gang man har forsøkt seg på råvaredyrking i Norge i seinere tid. I 1998 – også den gang med støtte fra Forskningsrådet – forsøkte man seg på et prosjekt som hadde norsk maltproduksjon som mål. Den gang gikk det ikke, men i dag er forutsetningene annerledes. Ønsket om lokale råvarer er en del av den økende bevisstheten rundt smak og kvalitet på mat- og drikkevarer, og ølmarkedet har endret seg.

Matmerk har allerede lovet å spesialtetsmerke øl som er brygget på norske råvarer. ”Siden øl i all hovedsak består av norsk vann og importert malt, humle og gjær har vi i kravsettet besluttet at norskprodusert øl som ønsker å bli vurdert for å få Spesialitet-merket, enten må ha norskprodusert malt eller humle. Hensikten med kravet er å stimulere til norsk verdiskaping av humle og malt,” sier Nina Sundquist, administrerende direktør i Matmerk, i en pressemelding.

I en virkelighet der det er forbudt å reklamere for eller informere om produktene sine, vil en slik merking være gull verdt for bryggeriene. Det er med andre ord mye spennende som skjer om dagene, og det er bare å glede seg til den dagen helnorske øl er på markedet.

Lenker: Godt i glasset om det norske juleøletBioforsk om sitt malt- og humleprosjekt, Slettnes Bruk om korn fra Passvik, Matmerk om spesialitsmerking av norsk øl.

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *