Juleølet – en norsk spesialitet

”Det er ingenting som er likt det norske juleølet,” sier Kjetil Jikiun. Han går nå i bresjen for å gjøre juleølet til en særnorsk øltype.

Jul og øl hører like naturlig sammen som små papirflagg på furutrær, og sånn har det vært i uminnelige tider. De siste årene har juleøl vist seg å være et oppsiktsvekkende tøyelig begrep, og det finnes knapt en øltype som ikke lenger er en juleøl. Men er det egentlig nok å putte de tre bokstavene J U L foran navnet på ølen, og vips, så har du en juleøl?

Humlekongen: Kjetil Jikiun vil gjøre juleølet til en egen type øl.

Humlekongen: Kjetil Jikiun vil gjøre juleølet til en egen type øl. (Bildet er gjengitt med tillatelse fra Nøgne Ø.)

Nøgne Øs Kjetil Jikiun tar nå til orde for å gjøre juleølet til en særnorsk spesialitet, en egen sjanger, og det er nok på tide.

Same shit, new wrapping: De siste par årene har både hveteøl og IPA-er fått navnet jul foran seg, og juleølbegrepet er i ferd med å vannes ut til det ugjenkjennelige. Spør du meg, er ikke en IPA en juleøl. Det er kanskje en god øl, men det er en IPA og ferdig med det. På matmarkedet har vi sett denne tendensen lenge. Man putter merkelappen ”jule-” foran et utall produkter, hiver dem inn i glorete og julete emballasjer, og plutselig har man et nytt produkt. Julepostei, juleseigmenn, julepotetsalat, anyone?

Før håndverksbryggerienes inntreden i markedet var juleølet en ganske konsistent type øl. Det var en relativt mørk type undergjæret øl som i stil lå ganske nært bayerølet og bokkølet (og som i enkelte tilfeller smaksmessig nærmet seg en old ale). Juleølet hadde som regel fin maltsødme, moderat bitterhet og smakte smått av karamell eller knekk. For folk som var glade i godt øl, var julen en høytidsstund. Juleølet var en oase i ørkenen, et kjærkomment avbrekk i en ølverden som ellers i året besto av lyse pilsnerøl. (Industribryggeriene brygger fortsatt øl på denne måten. Prøv for eksempel Aas sin Juleøl Premium, og du skjønner hva dette er snakk om.)

Ringnes sin Julebokk var banebrytende da den kom på markedet i 1999.

Ringnes sin Julebokk var banebrytende da den kom på markedet i 1999.

”Det er mange som mener at juleølet endret karakter med de små bryggerienes inntog på markedet, men det er helt feil. Det var Ringnes og deres Julebokk som var innovativ og banebrytende, det var den som redefinerte sjangeren,” sier Kjetil Jikiun.

Stor og fyldig: Ringnes sin Julebokk som ble sluppet på markedet første gang i 1999, er en velbalansert dobbelbock med toner av kaffi, lakris, sjokolade og karamell. Det er rett og slett en nydelig øl, og et bevis på at godt øl ikke er noe som kom til verden med håndverksbryggeriene.

Juleølet har faktisk vært i nærheten av å være en særnorsk øltype, en øltype de norske håndverksbryggeriene har vært med på å videreutvikle. De har brygget øl som gjerne har hintet mot andre stilarter, men de har tross alt holdt seg relativt tro mot konseptet mørke og sødmefulle øl. (Nøgne Øs God Jul er for eksempel ganske så amerikansk i stilen, mens Haandbryggeriets Bestefar kan minne om en stout av den sterkere typen.) Store, til dels fyldige, øl med røstpreg har passet godt i juletiden, og mange av dem har vært brygget med tanke på julematen, den norske julematen, vel å merke.

Unikt norsk: I siste nummer av Vinbladet tar Nøgne Øs Kjetil Jikiun til orde ”for å klassifisere det norske juleølet som noe typisk norsk”. Det er en besnærende tanke. I og med at juleølbegrepet mer og mer ligner en sekkebetegnelse man kan hive nær sagt alt opp i, er det på tide å snevre inn begrepet før det blir meningsløst.

Svart jul: Nøgne Øs God Jul er mørk, sødmefull og brygget for juletiden.

Svart jul: Nøgne Øs God Jul er mørk, sødmefull og brygget for juletiden.

”Det er ingenting som er likt det norske juleølet,” sier Jikiun til Godt i glasset. ”Det har lav bitterhet, lite eller ingen humlearoma, som regel innslag av karamell, fra lite til mye innslag av røstet malt. Juleølet kan også ha et fruktig eller krydret preg. Og det er alkoholsterkt, mellom 6,5 og 10 prosent.”

Definisjonen til Jikiun er – som den også bør være – ganske vid, men ikke endeløs. Den fanger opp ulike stilarter, noe som er et viktig poeng. Kinns Tomasmesse er stilmessig en kvadruppel, mens nyskapningen Vinter fra 7 Fjell Bryggeri kategoriseres som en amerikansk sterkøl, men først og fremst er de juleøl.

”Det er ikke uvanlig at det er store variasjoner innenfor hva som regnes som en øltype. Ta for eksempel den amerikanske IPAen, innen den sjangeren er spennet voldsomt,” sier Jikiun, og vet hva han snakker om. Nøgne Øs #100 som ifølge bryggeriet er en Double IPA, selges i USA som en barley wine.

Noe av det som forener de norske juleølene – slik jeg ser det – er bevisstheten fra bryggerne. Selv om sjangeren ikke er ferdigdefinert, vet bryggeriene hvilke rammer de bør operere innenfor, og dette sikrer oss et herlig mangfold av gode og mørke juleøl.

Kjetil Jikiun samarbeider for tiden med stiftelsen Matmerk om å spesialitetsmerke det norske juleølet. Et av kriteriene for Spesialitet-merket er at produktene lages etter unike oppskrifter, og dette kriteriet mener Jikiun at mange av de norske juleølene i aller høyeste grad oppfyller.

Fra og med neste jul vil kanskje dette merket stå på etikettene til utvalgte norske juleøl.

Fra og med neste jul vil kanskje dette merket stå på etikettene til utvalgte norske juleøl.

Målet er at juleølet til slutt skal anerkjennes som en egen sjanger i ølverden, men hvordan går man frem for å få det til?

”Ved at Matmerk definerer denne kategorien, og at man kan bruke deres emblem på etiketten. Det er en begynnelse. Siden kommer nok denne definisjonen til å brukes i konkurranser – foreløpig har man jo ingen ting å gå etter – og da er vi i mål,” sier Jikiun.

(Jikiun sitter sammen med Espen Smith, Gustav Jørgensen og Sigrid Strætkvern i et fagutvalg hos Matmerk. De har utarbeidet en spesifikk definisjon for juleølet, og kanskje allerede til neste år vil en del norske juleøl utstyres med spesialtitet-merket til Matmerk. Absolutt spennende.)

Lenker: Hjemmesiden til Matmerk, Vinmonopolets samleside for nedlastning av “Vinbladet” 

Hatland

18 Comments

  1. Dette er veldig bra. Dette er jo virkelig et typisk sesongøl, og andre sesongøl har ofte sine særpreg (f.eks. Märzen Bier i Tyskland). Det burde absolutt være mulig å få etablert juleøl som en egen sjanger. Håper de får det til!

  2. Synes egentlig at dansk og norsk juleøl tradisjonelt er så like i stilen at det blir rart å snakke om norsk juleøl som egen stil. Kanskje nordisk? (må innrømme at jeg vet lite om hva svenskene har drevet med…)

    • Du har rett i at det er mange likheter mellom de skandinaviske juleølene – selv om danskene er mer lemfeldige i forhold til hva de kaller juleøl – men Matmerk som er involvert i dette prosjektet fokuserer utelukkende på norskproduserte varer. Jeg synes uansett ikke at det er en uting at juleølet blir regnet som “norsk”. Det er snakk om en ølstil. Bryggerier over hele verden brygger pilsnerøl, selv om det i utgangspunktet må regnes som en tsjekkisk ølstil. Dette er jo også noe som kjennetegner dagens ølverden; bryggeriene brygger øl i ulike stilarter uavhengig av opprinnelseslandet. Klarer man å definere juleølet som en egen ølstil, skal du se at det ikke er lenge til både amerikanske og nederlandske bryggerier forsøker seg innen denne sjangeren, og det kan jo ikke akkurat bli feil.

    • Det er vel først nå i de aller siste årene på denne siden av år 2000 at dansk juleøl har nærmet seg den norske juleølstandarden. I alle årene siden WW2 og fram til årtusenskiftet var jo dansk juleøl stort sett butikkøl fra Carlsberg, Tuborg og andre bryggerier med lav alkoholstyrke og lignet smaksmessig mest på farget pils. Det er vel faktisk først de aller siste årene at danske juleøl har kommet opp på et nivå tilnærmet det sterke og smaksrike norske ur-juleølet.

  3. Som vanlig en velskrevet og god sak fra deg! Det er bra og spennende at det arbeides med en “offisiell” definisjon på norsk juleøl, og som du sier hadde det vært ekstra spennende om utenlandske bryggerier kunne lage sine tolkninger av det norske juleølet.

    Du skriver litt om hvor vid definisjonen bør være, har du noen utfyllende ord om hvordan Matmerk tenker her? Skal den holde seg til lagerøl, eller vil f.eks. ølene du nevner (Thomasmesse og Vinter) også få plass? I så fall vil det jo egentlig nesten bare bli en samlesekk for øl med tilknytning til julen/vinteren. Jeg kaller for eksempel ikke 7 Fjell Vinter et juleøl, selv om jeg skal drikke det til pinnekjøttet i år… Det er et øl for sesongen, men siden jeg mener det smaksmessig bryter såpass klart med det tradisjonelle norske juleølet (som vel er det Kjetil Jikiun her snakker om), føles det ikke rett å gi det navnet “juleøl”. Ellers er det jo fantastisk at tilbudet av forskjellige sesongøl for den kalde årstiden har blitt så stort. Her finnes det virkelig noe for enhver smak.

    • Jeg prøver å få hendene mine på den spesifikke definisjonen til Matmerk. Legger den ut her, hvis/ når jeg får tak i den. (Jikiun er for tiden i Asia og har derfor ikke tilgang på den eksakte definisjonen, så jeg prøver å få tak i den av noen andre.) Juleølbegrepet er vel allerede en gedigen sekkebetegnelse, så meningen er nok å snevre den inn. Slik det er nå, hives alt i denne sekken; alt fra IPAer til hveteøl lanseres som juleøl og folk flest er bevisstløse forbrukere som tror at det skal være sånn. Tradisjonelt sett er det norske juleølet definitivt en lagerøl, men håndverksbryggeriene har vært med på å videreutvikle denne sjangeren. Jeg mener at det er en del fellesnevnere som forener norske over- og undergjærede juleøl, og disse fellesnevnerne kan i hvert fall utelukke hva som ikke er juleøl. Kanskje man kan snakke om to ulike typer juleøl: det klassiske og det moderne, eventuelt en juleøl og en sesongøl? Jikiun og Matmerk inkluderer både under- og overgjærede øl i sin definisjon, og den kommer garantert til å bli diskutert av både bryggere og hjemmebryggere. (Innen andre ølstiler er jo også spennet stort. Jeg mener at porteren også er en sekkebetegnelse.)

      Panelet som holder på med definisjonen er kompetente nok, så det blir spennende å se. En slik diskusjon ønsker i hvert fall jeg velkommen, og kanskje er Matmerk så pass dynamiske at definisjonen kan endres på bakgrunn av diskusjonen? At man tar tak i juleølbegrepet og forsøker å formalisere det, bør jo uansett være bra og utfordrende for dem som driver med øl i Norge. Jeg regner med at 7 Fjell kommer på markedet med sin egen juleøl til neste år, og jeg er ganske sikker på at også denne kommer til å reflektere det som har med jul, øl og Norge å gjøre?

  4. Veldig enig med Gahr i at typen norsk juleøl må være lager, ellers blir det helt meningsløst.

  5. Da har jeg hatt en lang, konstruktiv og hyggelig samtale med Espen Smith. I forhold til juleøldefinisjonen hersker det litt forvirring, og det kan virke som om man ikke er enige i en fullgod inkluderende definisjon om alt juleøl i Norge. Man er enige i noe, men mer om dette i et eget innlegg seinere. Espen mener at utgangspunktet for det norske juleølet er den norske julematen, og denne er jo forskjellig fra andre land som også produserer juleøl. I så måte kan man bruke den som fellesnevner, som utgangspunkt for å definere juleølet. Men Espen mener også at det er polvariantene (lagerøl fra 6,5% og oppover) fra industribryggeriene som er unike i ølsammenheng. Disse ølene som står i slektskap med tsjekkiske og tyske ølstiler, er særegne for Norge. Det blir uansett interessant å se om det til slutt kommer en egen definisjon fra Matmerk. Norbrygg kan vel også hive seg inn i denne diskusjonen, Larsga? En egen særnorsk ølstil bør vel være en utfordring norske hjemmebryggere har lyst til å løfte opp?

    • Om det bare er polølene som skal være med i øltypen er etter min mening høyst diskutabelt. Jada, butikkølene ligner på Münchner dunkel, men polølene ligner på bock.

      Norbrygg kunne jo absolutt engasjert seg, ja. På en måte har de jo gjort det allerede med å lage en typedefinisjon.

      Ellers er de virkelig norske øltypene vossaøl og stjørdalsøl. Juleølet er bare en variasjon på tysk/tsjekkisk øl, mens tradisjonsølet er virkelig særnorsk og har til og med særnorske ingredienser. Jeg prøvde å få Matmerk til å akseptere også øl som bruker norsk tradisjonsgjær (kveik) som særnorsk, men kom egentlig ingen vei. Mulig jeg burde snakket med en av ekspertene i stedet for Matmerk.

      • Jeg skal skrive en del om særnorske øl snart. Her er det for tiden en del å ta av. Ølene du refererer til – Vossaølet og Stjørdalsølet – har jo foreløpig ikke vært å få tak i på kommersiell basis, og har således kun vært å oppdrive som hjemmebrygg. Det er så vidt meg bekjent ingen som bruker kveik i kommersiell produksjon? (Ja, jeg vet at Stjørdalsølet Alstadberger nettopp er kommet på markedet.) Grunnen til at det kun er polvarianten man konsentrerer seg om, er at det er den som er det opprinnelige juleølet. Butikkvarianten kom på markedet som en konsekvens av skillet mellom butikk- og poløl som ble innført i 1993. Så kan man jo alltids diskutere om det i seg selv er grunn god nok nok til å ekskludere den fra det “norske juleølet”?

        Det jeg mener er at Norbrygg kan løfte opp det norske juleølet igjen i en diskusjon eller en konkurranse, og på den måten være med på å definere/ redefinere sjangeren.

        • Ja, det er en del å ta av på tradisjonsølet, selv om det er veldig vanskelig å finne. Det virker som det har vært et voldsomt oppsving i aktiviteten der også, fra ca år 2000 eller kanskje litt før. Det har vært mulig å kjøpe tradisjonsøl, men da ved servering på produksjonsstedet.

          Nei, det er ingen som har brukt kveik i kommersiell produksjon ennå, men det er bare et spørsmål om tid. Interessen for et slikt øl ville vært formidabel i USA, og før eller siden må jo noen utnytte det. Voss Bryggeri har tenkt på å lage et øl med kveik, men jeg vet ikke om de har gjort det ennå. Har prøvd å kontakte dem på et par forskjellige måter, men har aldri fått svar.

          Jeg mener at kveik er materiell verdensarv av høyeste klasse, og at det er viktig at vi tar vare på den. Nå finnes det heldigvis én prøve i en gjærbank, og forhåpentlig kan vi få deponert en eller to til neste år, men kveik er nokså utsatt i dag. Skal slik gjær overleve må den ha et helt miljø av brukere, og det er mange som ser på kveik med såpass stor skepsis at jeg er usikker på hvordan utviklingen vil bli. Hvis man kunne ta dette i bruk kommersielt og oppleve betydelig etterspørsel etter ølet ville kveiken stå mye tryggere.

          Det er greit at polvarianten er den opprinnelige, men nå har vi altså hatt butikkølene i 20 år, så hvis man begrenser seg til de opprinnelige velger man å definere typen slik den var for 20 år siden. Hva er vitsen med det? Det er da ikke noe spesielt med 1990 som gjør at det er viktig å definere øltypen slik den var da, i stedet for slik den er nå?

          Ja, Norbrygg kan kanskje gjøre noe slikt. Det pågår et arbeide rundt å stramme opp typedefinisjonene akkurat nå, så du kunne prøve å kontakte Anders Christensen, og se om du kan få ham interessert. Det er slett ikke umulig.

    • Jeg skulle gjerne sett noen fra Norbrygg involvert i en slik prosess, men jeg har ikke hørt om den før nå, og jeg tror heller ikke den har vært kjent for dommerkomiteen.

      Norbrygg har gjort en del for det klassiske norske juleølet. Definisjonen av det har vi hatt lenge og det er også den eneste øltypen som som har sin egen konkurranseklasse i en noen av konkurransene våre. Juleølkonkurransen bruker å ha et sted rundt 10 deltagere (fra hukommelsen) i tradisjonelt norsk juleøl. Dessverre er det et vanskelig øl for en hjemmebrygger å mestre.

      Ellers er jeg enig med Lars i at det er naturlig å se ned mot 4,7%, like gjerne som opp mot 10%. Her møtes et øl basert på den gamle sterkølgrensa på 6,5% den nyere 4,7%-grensa, og resultatet er et øl som kanskje er enda mer typisk norsk.

  6. Kveik er absolutt et spennende tema. På 90-tallet ble det faktisk brygget et kommersielt øl på kveik, det var salige Michael Jackson som var initiativtakeren til dette. Ølen het Norvig Viking Ale. Det ble ingen suksess. Spørsmålet er vel om kveiken som gjær er spennende nok til å ta i bruk kommersielt, men dette er absolutt noe som bør forskes videre på (gjerne av hjemmebryggere).

    Voss Bryggeri ønsker å brygge et skikkelig Vossaøl, men så vidt jeg har forstått er de usikre på om de tør å slippe løs kveiken i gjæringstankene sine. Kompromisset deres Vossa Pale Ale er jo en ganske så fin øl, en moderne tolkning av det tradisjonelle Vossaølet. Jeg tror uansett at revitaliseringen av de gamle norske ølstilene må innebære en viss form for modernisering. Vossaølet er jo i utgangspunktet et flatt øl, og det finnes så mange tolkninger av det på Voss at det bør nedsettes en egen komisjon for å komme frem til en egen definisjon av hva det egentlig er. Bare i alkoholprosent varierer jo dette ølet fra fem til 16 prosent, og bruken av humle i brygget varierer fra gård til gård. Jeg vet at det er en del hjemmebryggere på Voss som eksperimenterer med tradisjonsølet for tiden, og det blir spennende å se hva det blir til slutt.

    Det norske tradisjonsølet er uansett et spennende tema, og måten blant andre Haandbryggeriet lar seg inspirere av de gamle ølstilene, tror jeg er veien å gå. Hvis du er veldig interessert, anbefaler jeg deg å lese “Beer and Brewing Tradions in Norway” av Oddvar Nordland fra 1969. Der er det en del inspirasjon å hente i forhold til hvordan man brygget i Norge i gamle dager.

    Diskusjonen om juleølet er i gang, så får vi se hva som blir neste steg.

  7. God artikkel!

    Det er en spennende diskusjon, et annet spørsmål er jo om den er relevant for andre enn nordmenn.
    Matmerk har blitt et viktig matpromoteringsverktøy i Norge, og det er et godt steg i rett rettning for øl og dens ansiennitet her i landet.

    Så gjenstår det å se da, om det hele endre opp med en betegnelse som favner alle juleøl med en tradisjonell tilnærming eller noe mer spesifikt.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *