Festmat for dagen derpå

Får i øl!! Og kål som kurerer bakrus.

I utgangspunktet er jeg ingen tilhenger av å tukle for mye med nasjonalskatten fårikål, men jeg er villig til å gjøre et unntak. Å koke får i øl, det må bare prøves.

Det er et par år siden jeg leste at mannen bak ølbloggen Høyt Skum hadde gitt dette et forsøk, og jeg har tenkt at det må jeg også gjøre en gang. Vel, den gangen er nå, og i skrivende stund putrer får og kål i øl.

Det lukter sensasjonelt!

Bondekost i verdensklasse!

Bondekost i verdensklasse!

Gourmetmat for de late: Høsten er en fabelaktig mattid. Det er endelig tillatt med tunge langtidskokte retter, retter som bare de får koke lenge nok smaker himmelsk. Det eneste du trenger å gjøre er å tilberede; kutte litt grønnsaker og kjøtt som du hiver i en gryte, dekke det hele med veske, krydre litt og så samarbeider komfyren og gryten om resten av jobben. Dette er faktisk prinsippet som ligger bak mye av høstens mat. Høsten er tiden for de late gourmetkokkene!

I tilfellet fårikål trenger du ikke mer enn lammekjøtt, hodekål, pepperkorn og poteter (helst kerrs pink, men mandelpoteter duger også), og det er utgangspunktet for en gastronomisk nytelse.

Denne rustikke retten ble kåret til Norges nasjonalrett i 1973, og det er ikke uten grunn. Kombinasjonen får og kål er en innertier, den perfekte symbiose.

Kur mot bakrus: Alle som har et forhold til fårikålen vet at den smaker bedre dagen etterpå. Du bør altså, når du først er i gang, lage alt for mye til middag.

Vondt i hodet? Prøv hodekål!

Vondt i hodet? Prøv hodekål!

Kokt kål kurerer nemlig bakrus. Du kan ha fårikålfest den ene dagen, og spise restene som medisin dagen derpå. Ifølge den britiske ølbokforfatteren Pete Brown er dette kunnskap man har sittet på siden før Jesus kom til verden. 400 år f.Kr. skriver den greske forfatteren Eubulus om en mann som beklager sin nød til konen: ”Wife! Some cabbage boil, of virtuous healing, that I may rid me of this seedy feeling.”

600 år seinere skriver grekeren Athenaeus ut den samme resepten: “Last evening you were beer-drinking deep/ so now your head aches. Go to sleep/ Take some boiled cabbage when you wake,/ There’s end of your headache.”

Ok, så er det ganske morsomt, men det er ikke dumt. Russerne serverer fortsatt en kullsyreholdig kåldrikk dagen derpå, og vitenskapen har for lengst funnet ut at kålen inneholder et stoff som nøytraliserer acetaldehyd (ja, det er faktisk navnet på en av rakkerne som fremprovoserer bakrusen).

Kål i øl: Det er ikke nødvendig å koke vekk ølet i kål, fårikålen smaker tilnærmet perfekt på tradisjonelt vis, men av og til er det artig å eksperimentere litt. Jeg blander to deler hveteøl med en del Rodenbach Grand Cru – cirka fire desiliter til et kilo kjøtt og en hodekål – der sistnevnte øl tilfører et snev av syrlighet. Du kan selvfølgelig prøve andre typer øl. Bayerøl er visstnok en velprøvd klassiker.

Voilá! Det er servert!

Voilá! Det er servert!

Du legger lagvis kål og kjøtt i gryten, hiver oppi en del pepperkorn og drysser mel over, før du gjentar prosessen. Til slutt heller du ølet over. I mange oppskrifter oppgis halvannen time som total koketid, jeg dobler koketiden. Dess lenger du koker, dess mørere og bedre blir kjøttet. (Husk at det som selges i butikkene som fårikålkjøtt, kan være utgangspunktet for en rekke eksperimenter på kjøkkenet. Det er som regel lam, og lam hører hjemme i mange langtidskokte gryter. Prøv for eksempel å lage en orientalsk lammegryte med fårikålkjøtt!)

Til fårikål drikker man selvfølgelig øl. Jeg drikker en IPA, Vestkyst fra Kinn. Og det blir ikke feil. Det blir veldig godt. Skål og god appetitt, folkens!

Kilde: Pete Brown: “Man walks into a Pub”.

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *