Ølenes øl: Westvleteren XII

Det finnes enkelte ting man bør ha gjort dersom man mener alvor i livet. Å smake på Westvleteren XII er en av dem.

Hellig stund: Westvleteren XII helles forsiktig i glasset.

Hellig stund: Westvleteren XII helles forsiktig i glasset.

De siste årene har lært meg følgende: Hvis du er glad i godt øl, treffer du mange hyggelige og engasjerte mennesker. Stian Krog er et av disse menneskene, og da han fikk vite at jeg aldri hadde smakt Westvleteren XII mente han at det var på tide å gjøre noe med det.

I går troppet jeg og Birger Storaas, sjefen for Vestbrygg i Bergen, opp hos Stian Krog. Vi var andektige, lavmælte, innforståtte med at det ikke bare var en øl vi skulle smake.

Pilegrimsreise: Westvleteren XII er verdens beste øl – det er opplest og vedtatt – men i og med at tilgjengeligheten på dette ølet er så pass begrenset, er det ikke så enkelt å få det verifisert. Du stikker ikke bare innom Bunnpris på vei hjem og hiver en sekspakning med Westvleteren i handlekorgen. Det krever så enormt mye mer.

”Å få tak i Westvleteren er det nærmeste man kommer en pilegrimsreise i ølverden,” sier Stian Krog og vet hva han snakker om. Han har selv foretatt denne reisen, en reise som ble adskillig mye mer strabasiøs enn han hadde forestilt seg.

Salig: Stian Krog drikker "verdens beste øl".

Salig: Stian Krog drikker “verdens beste øl”.

Munkene på klosteret De Sint-Sixtusabdij van Westvleteren i Flandern, nord i Belgia, er ikke veldig interesserte i oppmerksomhet. Det kan egentlig virke som om de ikke er særlig interesserte i å selge ølet sitt heller. Du må ringe dem på gitte dager i forveien og reservere ølet du vil ha, maksimum to kasser per kunde, før du tar turen til klosteret på et gitt klokkeslett for å hente godsakene. Men dette er lettere sagt enn gjort. Tilbudet er ikke i nærheten av å matche etterspørselen, og på hjemmesidene til klosteret står det klart og tydelig at å få tak i en kasse øl på klosteret krever ”a lot of patience as well as a lot of luck”.

”Jeg ringte i tre timer uten å komme gjennom,” forteller Stian, men han og kompisene som var på ølferie i Belgia tenkte at ”faen heller, er vi kommet så langt, skal vi i hvert fall svinge innom klosteret bare for å kunne si at vi har vært der”.

Stian Krog er en ølhund av de sjeldne. Han er sjef for Bergen Ølfestival, ivrig hjemmebrygger, foredragsholder og hyperaktiv ratebeerianer. Han er en av dem som virkelig har gått i bresjen for å åpne øynene til folk om at øl er noe mer enn bare øl. Øl er kultur, tradisjon og et vanvittig mangfold av smaker og lukter.

Meningen med livet: Vi begynner med Westvleteren Blond, ølet som visstnok brygges for munkenes eget forbruk. Den er fin og lys i glasset og den klassiske belgiske gjærduften som preger denne ølstilen er klart tilstede. Godt øl, jovisst, men jeg har smakt bedre.

Det hellige trekløveret fra Westvleteren

Det hellige trekløveret fra Westvleteren

Belgisk øl, og kanskje særlig trappistøl, er noe av det som virkelig gjør øl til et spennende univers. Belgisk øl har ikke oppstått i kjølvannet av revolusjonen som har hjemsøkt den vestlige verden med større og større fart de siste årene. Belgisk øl har liksom alltid vært der.

De Sint-Sixtusabdij van Westvleteren ble åpnet i 1831, og åtte år seinere, i 1839, begynte de å brygge øl. Dette er håndverksøl, og hvert brygg varierer noe i smak. Målet for munkene har alltid vært å produsere akkurat nok øl til at de kan være selvforsynte både med øl og penger. Til tross for at Westvleteren XII en rekke ganger er blitt kåret til verdens beste øl og at magasiner og TV-programmer over hele verden har omtalt bryggeriet, har munkene fortsatt å brygge øl i liten skala. (De produserer årlig 475 000 liter. Til sammenligning produserte Hansa Borg 72 millioner liter med øl og cider i fjor.)

Faksimile: Verdens ti beste øl ifølge RateBeer.

Faksimile: Verdens ti beste øl ifølge RateBeer.

Munkene har aldri gitt intervjuer om ølet, de misliker egentlig alt oppstyret. På hjemmesidene til klosteret, uttaler fader Abott: ”We are no brewers. We are Monks. We brew beer to be able to afford being monks.” Eksklusiviteten og populariteten skyldes med andre ord ikke en gjeng smartasser på markedsavdelingen, men det enkle og kompliserte faktum at meningen med tilværelsen ikke handler om øl, men om å ”leve et stille og beskjedent liv i søken etter Gud”.

Full på verdens beste øl: Stian åpner Westvleteren Extra 8, et belgisk sterkøl av typen dubbel, og heller forsiktig i glassene. Dette er lillebroren til XII, en rakker av en øl som også regnes blant de beste i verden. Nå begynner vi å snakke. Nydelig farge, fint skum, med en aroma og smak som gir meg lyst til å flytte til Belgia.

”Vi tok buss, kjørte gjennom et kjedelig landbruksområde, og plutselig var vi der,” forteller Stian, og sier at de var usikre på om de i det hele tatt kom til å få smake ølet de hadde reist så langt for. Det hadde begynt å gå opp for dem at det muligens var lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en nordmann å få tak i en flaske med Westvleteren.

”De solgte heldigvis trepakninger med Westvleteren Blond, så turen var på ingen måte forgjeves,” forteller Stian. Kompisene tok så turen til In de Vrede, en restaurant som ligger et par steinkast unna klosteret. Dette er den eneste restauranten i verden som med klosterets velsignelse og eierskap får lov til å selge de myteomspunne ølene. ”Det var ganske absurd egentlig,” sier Stian Krog, ” men vi satt faktisk i den restauranten og drakk oss fulle på Westvleteren XII.”

Ølene til Westvleteren selges kassevis.

Ølene til Westvleteren selges i kassevis.

En kasse med verdens beste øl koster 40 euro (325 kroner) på klosteret, og med på kjøpet får du en kvittering der det står ”niet verder verkopen” (”skal ikke selges videre”). Likevel skjer dette i relativt stor skala. Det finnes et svartemarked for ølene fra klosteret i Vleteren, og et raskt søk på nettet førte meg til en side som kunne tilby én flaske med disse edle dråpene til 120 kroner. (På spesialslippet til polet i oktober var prisen 166 kroner per flaske.) Ifølge Stian finnes det internasjonale tradere som sper på inntektene sine ved å videreselge dette ølet. Det går ikke an å klandre dem, men av og til kan ironi være temmelig stygt.

Faksimile: Stian Krogs omtale av Westvleteren XII på RateBeer.

Faksimile: Stian Krogs omtale av Westvleteren XII på RateBeer.

Nær-Gud-opplevelse: Stian Krog blunker ikke når han sier at Westvleteren XII er det beste ølet han noensinne har smakt. Han hyller kompleksiteten, hvordan de ulike smakene er så godt integrerte at de er vanskelig å skille fra hverandre. Stian Krog har i skrivende stund anmeldt hele 3056 øl på nettstedet RateBeer, så han er kvalifisert nok til å ha en mening det er verdt å lytte til. Han omtaler ølet i panegyriske ordelag, og skriver blant annet at ”much praise goes out to the monks of Westvleteren Abdij St. Sixtus; you do seem to have attained a closeness to the Divine after all”.

Vi åpner hver vår flaske av denne gudegitte kvadruppelen, heller den i glassene. Det er en merkelig følelse. Dette er ølenes øl, ølen som er omgitt av så mye hype og myter at det grenser mot det religiøse. Ingen av oss sier noe. Vi ser, vi lukter, vi smaker. Det er intenst. Tonene av gjær, smaken av mørk tørket frukt, varmen av alkohol… Å ja. Dette er virkelig godt øl. Dette har vært verdt å vente på. (Jeg skal innrømme at jeg ikke rangerer dette som det beste ølet jeg har smakt, men den er absolutt der oppe blant de beste. Og helt ærlig: Jeg er ikke fremmed for en gang selv å foreta en pilegrimsreise til Vleteren.)

Tusen takk til Stian som delte disse ølene! Du er en virkelig god mann!

Lenker: Hjemmesiden til De Sint-Sixtusabdij van Westvleteren, Fremgangsmåten for å bestille Westvleteren-ølene, RateBeer-siden til Stian Krog, Wikipedia om Westvleteren, RateBeers liste over de 50 beste ølene i verden.

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *