Hva skal barnet hete?

Kvaltitetsøl? Spesialøl? Godt øl? Håndverksøl? Ekte øl? Levende øl? Potato? Patato?

Kommentarfeltet under en artikkel hos Ølportalen utviklet seg til reineste språkteigen her om dagen. Artikkelforfatteren prøvde å få i gang en debatt om hvorvidt norske musikkfestivaler er klare for å servere publikum annen øl enn pils, men satte i stedet i gang en diskusjon om hva man skal kalle dette andre ølet.

Sammy Myklebust, mannen bak artikkelen, brukte ord som ”kvalitetsøl” og ”spesialøl”, men ble ganske raskt arrestert av leserne.

”Industripils er Norges desidert mest solgte øl, og å gjøre dette til et motstykke til kvalitetsøl er vel en litt ufin måte å omtale øl på,” argumenterte Kjempetorsken, og har selvfølgelig rett i det.

Hva er egentlig en spesialøl?

Hva er egentlig en spesialøl?

Hva er kvalitet? Det er ingenting i veien med kvaliteten på norsk pils. Man kan til og med argumentere for at kvaliteten på pilsen er høyere enn kvaliteten på ølet man sammenligner det med. Det kommer an på hvilke kriterier man setter opp. Hvis man sier at kvalitet handler om forutsigbarhet, er Hansa et langt bedre bryggeri enn for eksempel Kinn. En pils fra Hansa smaker det samme om den så er brygget i mars eller juni, mens Kinn ikke vil treffe hundre prosent likt fra brygg til brygg av for eksempel Svart hav. Det handler om teknikk og metode, og teknisk sett er industribryggeriene virkelig gode. Det er også farlig å sette likhetstegn mellom masseproduksjon og dårlig kvalitet.

På spørsmål fra Dagbladet i 2011 om det ikke er en motsetning mellom det å være kreativ og kommersiell, svarte Tor Erik Hermansen fra produsentduoen Stargate blant annet: ”Mye av det som er bra, lykkes også kommersielt. (…) Mange av de bestselgende albumene i verdenshistorien er de beste. Det er mye dritt som også selger, men det er ikke sånn at det som selger er dritt.”

Nå snakker ikke Hermansen om øl, men prinsippet hans kan like gjerne brukes om det. At øl selger bra, er ikke ensbetydende med at det er dårlig eller uinteressant.

Kvalitet er en subjektiv størrelse, konkret og abstrakt på samme tid, og det er jo opp til hver enkelt hva man legger i ordet. Å si at Svart hav har en helt egen kvalitet, er jo ikke feil det heller, så man kan fint argumentere for at det er en kvalitetsøl.

Jeg møter meg selv i døren i denne diskusjonen, ettersom jeg ofte bruker ordet kvalitetsøl på samme måten som Sammy Myklebust bruker det, selv om jeg også ser at det er en smule upresist. Myklebust skriver rett ut at han bruker ordet spesialøl ”i mangel av noe bedre”.

Går det egentlig an å si at dette er en øl av dårlig kvalitet?

Går det egentlig an å si at dette er en øl av dårlig kvalitet?

Og her peker han på noe riktig og viktig: Vi mangler faktisk et adekvat ord vi alle kan enes om at oppsummerer det ølet vi snakker om.

Ekte øl? Ordet vi leiter etter handler vel egentlig mer om smak og bruken av råvarer enn om kvalitet. Jeg foretrekker å bruke ordet ’håndverksøl’, selv om heller ikke det er et dekkende begrep. Det finnes nemlig mye øl vi liker å hive i denne kategorien som ikke har så mye med håndverk å gjøre. Espen Lothe, sjefen for Kinn bryggeri, oppklarte i et intervju med Apéritif i 2010 hvorfor det er så viktig med et eget ord for det han holder på med: ”Egentlig foretrekker jeg begrepet håndverksbryggeri. Ordet mikrobryggeri impliserer at det industrielle makrobryggeriet er malen vi streber etter, og det blir jo helt feil.”

Ordet håndverksøl er direkte oversatt fra amerikanernes betegnelse ’craft beer’, et begrep som muligens først ble tatt i bruk av Vince Cottone. I boken hans ”Good Beer Guide: Brewers and Pubs of the Pacific Northwest” fra 1986 opererer han med to ulike begreper. Det ene er ’craft brewery’ – altså et håndverksbryggeri – og det andre er ’true beer’ – som kan oversettes som enten ”ekte øl” eller ”virkelig øl”.

Men også her er det lett å gå seg vill: finnes det egentlig noen objektive kriterier for å si at en pils fra Hansa er mindre ekte enn en øl fra Kinn? Kanskje det hadde vært mer riktig å snakke om levende øl, i og med at mye av det vi kaller håndverksøl er upasteurisert og ufiltrert, at ølen fortsetter å utvikle seg etter at den er kommet på fat eller flaske?

Diskusjonen har vært høylytt på både blogger og diskusjonsforum også i USA. Den eminente ølbloggen Appelation Beer som drives av Stan Hieronymus – forfatteren bak bøker som ”Brew like a Monk”, ”Brewing with Wheat” og ”For the Love of Hops” – har skrevet mye om temaet. Han forteller blant annet om en diskusjon som oppstod i kjølvannet av en artikkel som sto på trykk i ”All About Beer Magazine” for over 15 år siden, og som var skrevet av ølbokforfatteren Fred Eckhardt.

Eckhardt tok tak i definisjonen til Cottone – en definisjon som var temmelig snever og som tiden hadde løpt fra – og utfordret ølindustrien til å definere hva som egentlig kjennetegner håndverksøl. Svarene han fikk var mange og interessante, men ingen av dem klarte å sette skapet riktig på plass. Tom Hirsch fra giganten Anheuser-Busch argumenterte med at ”just because we are successful should not detract from the fact that we are also quality craftsmen”, og har han ikke egentlig rett? Utviklingen innen de fleste håndverksfag går mer og mer i retning av industrialisering og automatisering, men vi kaller dem vel fortsatt for håndverkere? Og den delen av industrien som vi liker å fremelske, går for så vidt i samme retning.

Jeg synes denne diskusjonen er spennende, og jeg liker utfordringen som ligger i det å forsøke å finne et dekkende ord, men foreløpig er jeg like blank som alle andre. Jeg kommer nok til å bruke ordet håndverksøl inntil noe bedre dukker opp, men det er det ikke sikkert at det gjør, for som en fyr kommenterer på bloggen til Stan Hieronymus: ”Right now, in the Spanish version of my blog, we are discussing the very same thing, a definition of ”craft beer”. (We haven’t found one yet, and I doubt we ever will, but it doesn’t matter).”

Lenker: Appelation Beer om Craft Beer (1)Appelation Beer om Craft Beer (2), Dagbladets intervju med Tor Erik Hermansen, Apéritifs intervju med Espen Lothe, about.beer.com definisjon av Craft Beer.

Hatland

0 Comments

  1. Takk for interessant artikkel. Alltid en fornøyelse å lese!

    Når det gjelder navn på alternative øl på festivaler så tenker jeg som så at det viktigste er at man har et utvalg av forskjellige typer øl. Da trenger man ikke andre ord enn ‘porter’, ‘hveteøl’, ‘bayer’, etc.

    Hvis poenget ikke er utvalget som sådan, men at man ønsker noe annet enn ‘industriøl’, så blir det mer naturlig å bruke begreper som ‘håndverksøl’, eller for så vidt ‘kvalitetsøl’.

    Når det gjelder sistnevnte begrep så er det vel slik at mikrobryggeriene i større grad tenker kvalitet når det kommer til bruk av ingredienser enn de store bryggeriene som jeg antar er mer opptatt av kost-nytte analyser. Jeg ser for meg at de tradisjonelle bryggeriene ikke er fremmed for å minske kvaliteten dersom de mener at salget kan opprettholdes på samme nivå, mens et mikrobryggeri i større grad har interesse av å lage gode produkter, og hvor økonomi også tas hensyn til, men kommer i andre rekke. Poenget mitt: det er noen gode grunner til å bruke begrepet ‘kvalitetsøl’.

    Jeg er forøvrig ikke enig med ham som mente at begrepet ‘mikrobryggeri’ impliserer at man ønsker å bli et makrobryggeri. Jeg mener man lik så godt kan si det motsatte, at man ved å bruke ‘mikrobryggeri’ impliserer motstand mot makrobryggeriene. 🙂

    • Takker og bukker for godt svar!
      For de involverte er begrepet “kvalitetsøl” forståelig, men jeg er ikke sikker på om bryggmesteren hos Mack eller Hansa vil være like enige i “vår” definisjon. Jeg tenker – som deg – at den største forskjellen mellom de store og de mindre bryggeriene er bruken av råvarer og hensynet til smak og lukt, og hadde vi klart å lage et begrep som fanget inn dette, så hadde vi vært på vei et sted.
      Denne uken har jeg smakt to ulike øl fra et lite bryggeri (nei, jeg nevner ikke navn), og begge ølene var infiserte og smakte smør. Problemet med en definisjon som tar hensyn til størrelsen på bryggeriet, vil si at disse ølene skulle være “kvalitetsøl” fordi de kom fra et såkalt mikrobryggeri. Det må jo også sies at jeg har drukket en del virkelig godt øl fra de store bryggeriene også, så det er ikke enkelt uansett hvordan vi vrir det til.
      Jeg hiver også tomlene i været for at utvalget økes på festivalene! Det er en herlig forbedring!

      Det finnes for så vidt et dekkende ord allerede, og det er ordet ØL. Det er jo det dette handler om, og en inndeling i godt, mindre godt og smakløst øl kunne jo kanskje vært greit nok?

    • Veldig interessant blogginnlegg! Takker for tipset!
      Jeg er enig i at kvalitet kan måles, når kriteriene settes opp på den måten. Jeg er også enig i kriteriene som settes opp her. Diacetyl – som er en infeksjon jeg har hatt i et par hjemmebrygg – er ingen ønsket lukt eller smak. Det som er skremmende er at jeg har drukket norsk håndverksbrygget øl som har vært så full i diacetyl, at det har fått meg til å lure. Har man ikke kontroll/ kompetanse til å ikke slippe slikt øl ut på markedet?
      Mitt problem med ordet ”kvalitet” er at det kan brukes både som en objektiv og subjektiv størrelse, og da vil det aldri kunne bli særlig presist. Spør du meg leverer de store industribryggeriene kvalitet, selv om man kan diskutere hvorvidt ølene deres smaker interessant, men det blir jo en helt annen diskusjon.
      Ser at du har foreslått begrepet “godt øl”, og på en måte synes jeg det er det beste forslaget hittil.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *