Godt i sekken

Fire dager i fjellet ble avsluttet med ”Norges beste øl”.

Det er en årlig tradisjon å traske altfor langt innover fjellheimen på jakt etter drømmeørreten. I år gikk turen til et ikke navngitt fjellområde på Vestlandet. (Nei, jeg akter ikke å spre så pass sensitive opplysninger på nettet, de beste fiskevannene er top secret.)

Mosetemperert øl!

Mosetemperert øl!

Kunsten å pakke: Skal du inn i den norske fjellheimen og oppsøke vill natur og væskende gnagsår, er oppakkingen alfa omega. Telt, liggeunderlag, klær, sovepose, stormkjøkken, mat og fiskeutstyr veier så mye, at du ikke kan hive haugevis med øl i sekken.

I år tar jeg med Nøgne Øs mastodontøl Dark Horizon 4. Edition, 25 centiliter tyktflytende asfaltsvart snopeøl. Etter å ha satt opp teltet, finner jeg en grop i terrenget der jeg plasserer flasken og pakker den inn i mose.

Øl og ørret er som regel en god kombinasjon.

Øl og ørret er som regel en god kombinasjon.

Så er det fiske. Tre herlige dager med fiske. Og knapt et napp. Fire fisker fordelt på to med en snittvekt på 300 gram er elendig, bunnotering på sommerturene. Sommer i fjellheimen er uansett et tøyelig begrep; i løpet av fire dager skifter vindretningene som en kompassnål som har gått amok, været går fra sommervarmt til høstkaldt. Det lukter lyng og våte fjell.

Øl, vin og kaffe: I 2006 kom Avery Brewing på markedet med Mephistopheles Stout, en beksvart fløyelsmyk imperial stout på 15,1 prosent. Dette var begynnelsen på en rekke heftige øl fra disse amerikanerne. Mephistopheles Stout har siden kommet ut en rekke ganger, men med ulik oppskrift hver gang. Alkoholprosenten har variert fra 15 til 17 prosent.

Dark Horizon lyser opp i terrenget.

Dark Horizon lyser opp i terrenget.

Kjetil Jikiun lot seg imponere og inspirere av disse ølene. Han ville lage en øl som kunne nytes til desserter, som en god portvin eller madeira. I 2007 kom den første utgaven av Dark Horizon, en ekstremøl som var gjæret i to omganger. Ølen var brygget som en imperial stout, gjæret ut med ølgjær, før den ble tilsatt kaffeekstrakt og et halvt tonn demerasukker og gjæret ut igjen med vingjær. Resultatet var visstnok makeløst. (Nei, jeg har ikke smakt denne utgaven av Dark Horizon, men hvis noen ønsker å dele, er det bare å gi beskjed i kommentarfeltet.)

”This is ale; it is also a wine, and a coffe drink,” påsto Nøgne Ø. Hybridølet fikk ølverdenen til å gå av hengslene. En kompleks jævel av en øl, motorolje som smakte himmelsk. Norges beste øl, sier de som har smakt den, og i 2008 vant den World Beer Cup i kategorien strong ale og ble stemt frem til en 21. plass på RateBeers liste over verdens beste øl. Ingen andre norske øl har noensinne vært i nærheten av en slik plassering.

På steroider: Dårlig fiske går ut over nødrasjonene. Suppene til Toro gir smaksløkene lite å jobbe med. Vi har med en flaske klunk, dårlig brennevin som smaker magisk på fjellet. I år har vi med en fransk brandy kalt Bardinet, tidligere år har whiskyen Famous Grouse gjort nytten. Frieles pulverkaffe – Instant Pleasure – smaker baristakunst. Og over oss bygger skyene tårn.  

Dark Horizon har kommet i fire forskjellige utgaver. Sødmefulle øl som balanseres mot det bitre, tyktflytende fløyel, heftige kaffe- og sjokoladetoner. Den tredje utgaven kalte Nøgne Ø en øl på steroider. Og under fjorårets Bjorleik i Bergen, fortalte en entusiastisk Ingrid Skistad, brygger hos Nøgne Ø, om en fjerde utgave som var hinsides.

Fiske i tåkeheimen.

Fiske i tåkeheimen.

Vinden øker, tordenbygene kommer nærmere. Min firbeinte kompis vil inn i teltet. Jeg holder rundt ham, han skjelver, jeg har ørene mot bakken. På det verste klarer jeg ikke å telle til én fra lynet lyser opp teltet til det skraller og drønner i fjellene. Jeg tenker at det må være sånn det er å være fanget i en krigssone.

Eksplosjon: Like før og etter torden pleier fisket å ta seg opp. Vi haler i land et par ørreter, hiver dem i steikepannen ukrydret. Herremåltid! Så står desserten for tur. Jeg jekker korken av flasken med en lighter. To turkopper fylles med Dark Horizon, skummet er mørkebrunt, lukten intens.

På fjellet smaker alt sterkere, heftigere. Dark Horizon 4. Edition eksploderer i munnen på meg. Sødmen er overveldende, sjokoladesmaken sinnssyk. Etter dager med vann som tørstedrikke, blir en 16 prosent sterk imperial stout for mye av det gode. Og jeg tenker at nå ville en pils smakt bedre.

Er jeg skuffet? Nei da. Det er ikke rettferdig å felle en dom over Nøgne Øs smaksbombe etter flere dager i fjellet. Det er både feil tid og sted. Det er en lærdom å ta med seg. Jeg har flere flasker stående av denne godsaken, de skal få seg et par år på baken før de sannsynligvis smaker akkurat så godt som man kan forvente.

Kilde: “1001 Beers you must try before you die” av Adrian Tierney-Jones.

Lenker: RateBeer – verdens 100 beste øl i 2008, Nøgne Ø om Dark Horizon 4. Edition.

Hatland

0 Comments

  1. Jeg har 1.st ed. stående i kjelleren. Invitasjonen til å komme og dele er herved også stående.

    Gahr

    • Det er en invitasjon jeg ikke takker nei til. Vi tar et treff i løpet av ikke altfor lang tid. Jeg har en del interessante godsaker – blant annet Gregorius fra det nye trappistbryggeriet Engelszell og en Speedway Stout fra AleSmith som begynner å nærme seg drikkeklar – som jeg er spent på.

    • Takker og bukker! DH1 var absolutt en höjdare! Jeg gjengjelder gjerne gjestfriheten med et par spennende øl fra Cantillon jeg har stående.

    • Hyggelig med fans! Og kaffi tar vi neste gang jeg er i Oslo. Inget problem. Et besøk på Håndverkerstuene bør vel uansett være en del av et hvert Oslo-besøk?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *