Amerikanerne slipper nye humlebomber

I USA er ISA (kanskje) det nye store.

Håndverksbryggerier verden over har brygget den ene ølen mer ekstrem enn den andre de siste årene, noe som har fått flere – undertegnede inkludert – til å etterlyse mer fokus på de alkoholsvakere variantene. Selv har jeg vært overbevist om at såkalte sessionøl kommer til å bli det nye fokuset, men jeg har tatt feil.

Ekstreme sessionøl er det nye.

10 Barrel Brewing Compy's ISA. Er dette den nye vinen? (Foto: Sam Cavenagh/ Flickr/ CC-lisens)

10 Barrel Brewing Compy’s ISA. Er dette den nye vinen? (Foto: Sam Cavenagh/ Flickr/ CC-lisens)

Ild i tørt gress: Amerikanerne har nå kommet med en ”ny” type øl som de kaller ISA. ISA står for India Session Ale, og er, som navnet tilsier, en alkoholsvak øl som er humlet som en amerikansk IPA. Slagordet er noe sånt som at man beholder bitterheten, men halverer alkoholstyrken.  Denne bastarden har skapt diskusjoner rundt i ølverden.

ISA er egentlig ingen ny øltype. De første eksemplarene av arten kom på markedet allerede i 2006, men det er først nå at ISA har fått oppmerksomhet.

Den 20. mai i år skrev amerikaneren Brian Yaeger om syv øl av typen ISA på nettstedet craftbeer.com. Saken ble relativt raskt snappet opp av den britiske ølbokforfatteren og bloggeren Martyn Cornell, og nå sitter du altså og leser om fenomenet på Godt i glasset. I motsetning til meg, er verken Yaeger eller Cornell hvem som helst i ølverden, og at disse to kaster øynene sine på denne stilen kan føre til at flere bryggerier hiver seg på bølgen.

Gode grunner: Det finnes mange gode argumenter for at håndverksbryggeriene skal dyrke denne trenden. Mange land – deriblant Norge og Storbritannia – har progressive alkoholskatter, noe som vil si at skattenivået øker i takt med alkoholstyrken på ølet. Dette er en av grunnene til at øl på polet er dyrere enn i butikkene.

Faksimile: Martyn Cornell skriver om fenomenet ISA på sin eminente ølblog Zythophile.

Faksimile: Martyn Cornell skriver om fenomenet ISA på sin eminente ølblogg Zythophile.

Det er vitenskapelig bevist at det finnes en grense for menneskets toleranse i forhold til alkohol. Denne grensen ligger på seks prosent. (Du trenger for så vidt ikke å lytte til vitenskapen, du kan ta det fra meg, jeg snakker av erfaring.) Det skal ikke mange halvliterne med øl over seks prosent, før du sliter med å formulere hele og adekvate setninger. Vi kan rett og slett drikke flere alkoholsvake øl uten å bli sørgelig fulle, og dess flere øl vi drikker, dess mer penger legger vi igjen i baren. Det er rein markedslogikk. Og du trodde vel ikke at mikrobryggeriene ikke synes det er stas å tjene penger?

Et siste argument – og det mest interessante – er at det ligger i håndverksbryggernes natur å eksperimentere. De alkoholsvake ølene har vært neglisjert lenge nok, så det er på tide at noe skjer. (I en parentes er jeg nødt til å diskutere med meg selv; det finnes absolutt alternativer på markedet, men jeg regner med at når amerikanerne skal dra de alkoholsvake ølene ut i det ekstreme, så kommer det til å dukke opp noen meget interessante øl fremover.)

Lite å gjemme seg bak: Mitch Steele, bryggerimesteren hos amerikanske Stone Brewing, hilser ISA-en hjertelig velkommen. Og han liker utfordringen, for det er ikke bare bare å hive enorme mengder humle i et alkoholsvakt brygg. Det er rett og slett ikke så mye å gjemme seg bak i alkoholsvake øl, og en alkoholsvak IPA kan fort bli en i overkant bitter opplevelse.

”Utfordringen er todelt,” sier Steele til Brian Yaeger. ”Den første er å oppnå god balanse mellom smakene i en alkoholsvak øl når det ikke er så mye å balansere humlekarakteren mot, og den andre er å forsikre seg mot at tørrhumlingen ikke får ølet til å fremstå overdrevent vegetabilsk.”

Martyn Cornell mer enn antyder at det er en grunn til at denne typen øl, som faktisk har vært å oppdrive siden 2006, ikke har slått an. Og IPA-en, som er typedefinert til å holde minst 5,5 prosent alkohol, finnes det jo allerede flust av på markedet. Så hva er egentlig poenget?

Global PAle Ale er Nøgne Øs første pale ale i butikkstyrke.

Global PAle Ale er Nøgne Øs første pale ale i butikkstyrke.

Bedre enn originalen? Vel, jeg tror det har noe å gjøre med at IPA-en på mange måter er den stilen som definerer den såkalte ølrevolusjonen, og når fokuset gradvis dreier seg i retning de alkoholsvake ølene, så står akkurat denne stilen som den ultimate å etterligne for håndverksbryggerne.

I mai kom Nøgne Ø på markedet i Norge med Global Pale Ale, et kompromiss fra det kompromissløse Grimstad-bryggeriet. Dette er første gang Nøgne Ø kommer med en pale ale i butikkstyrke, og til Ølportalen fortalte Kjetil Jikiun at de denne gang ”muligens har latt seg påvirke av hva markedet vil ha, i stedet for som vanlig å tenke på hva markedet bør ha.” Nå har Nøgne Ø brukt 13 forskjellige humletyper i dette ølet, og ivaretar på den måten det ekstreme preget. Det sies at det tok Jeremy Kosmicki, bryggerimesteren hos amerikanske Founder’s, hele tre år før han var fornøyd med sin All Day IPA, den mest solgte i sitt slag i USA, og for ikke lenge siden kom Lervig med sin Johnny Low, en lettvekter på 2,5 prosent som kalles en India Pale Ale Light på etiketten.

En norsk ISA? Lervigs Johnny Low.

En norsk ISA? Lervigs Johnny Low.

En IPA eller hva? Det er liten tvil om at det kommer flere og flere øl av denne typen – både trendsettere som Mikkeller og BrewDog har hevet seg på – men er dette sessionøl? Og er det IPA-er?

Puritanere vil glatt svare nei på begge spørsmålene. En IPA, vel, det er en IPA, det, og en sessionøl – eller hverdagsøl som jeg liker å kalle dem – skal ikke tiltrekke seg for mye fokus fra den som drikker den. Øl med massiv bitterhet, smak fra pasjonsfrukter og distinkt humlearoma kan fort komme i veien for den gode samtalen, det vet sannsynligvis alle som har drukket ekstreme øl. HEI! Lukt på denne! Smak på denne! Hva sa du? Skal du bestige Mount Everest?! Ja, men drit i det. Lukt på denne! Å fy faen… SMAKER GODT!! En sessionøl er en øl du drikker, mens du sitter og preiker med kompisene dine. Det er ikke en øl du sitter og preiker om med kompisene dine.

Jeg hilser uansett trenden forventningsfullt velkommen, og ser mer på en ISA som et kjærkomment tilskudd enn som noe annet. Jeg har til gode å smake stilen, men gleder meg. Nå har ikke jeg for vane å sitere Buddha – han uttalte seg ytterst sjeldent om øl – men han sa det kanskje bedre enn noen andre: “Hva har vel navnet å si? Det som vi kaller en rose ville vel dufte like skjønt selv om vi kalte den noe annet?”

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *