Belgisk witbrød

De av oss som ikke har en gris i hagen, får heller bake brød.

Alle som har brygget øl med maltet korn, vet at man blir sittende igjen med store mengder korn etterpå. Som regel går dette rett i bosset, men gjenbruk er absolutt mulig.

Belgisk gjær gir belgisk øl.

Belgisk gjær gir belgisk øl.

Damenes skål: I dag har jeg brygget en belgisk wit etter ønske fra samboeren. Dette friske lettdrikkelige hveteølet er hennes favoritt på varme sommekvelder. Vi kaller ølet Sommerhvete, og ser for oss at det vil fungere fint både i og til blåskjell.

Mens jeg holdt på, det var like etter meskingen, ble jeg stående og fundere på om jeg ikke skulle finne noe nyttig å bruke kornet til. Å lage knekkebrød, hundekjeks eller granola er fullt mulig, men jeg valgte å gå for brød.

Brød og øl har i det store og hele mye til felles; de er begge korn- og gjærprodukter. Og det er ikke utenkelig at brød ved et uhell ble til øl en gang, og at det var slik ølet kom til verden. I ”Hymnen til Ninkasi” fra cirka 1800 f.kr. – en av verdens eldste øloppskrifter – er brød faktisk en av ingrediensene.

Korn: Godt i både øl og brød.

Korn: Godt i både øl og brød.

Fornybar energi: Å bake brød av maltet korn, er ikke uvanlig. Jeg vet at Kinn Bryggeri leverer deler av det meskede kornet til et lokalt bakeri som bruker det i brødbakst. (Brødet heter Kinnbrød.) Resten av kornet hentes av en bonde som bruker det til dyrefor. Alt går som kjent i grisen.

Nå kommer jeg neppe til å konsekvent bruke kornet om igjen – det tar tid å brygge øl, og det tar tid å bake brød – men det er absolutt artig å gjøre det fra tid til annen. Brødet blir nemlig veldig godt.

Bygg og hvete: Selv om det finnes en drøss med oppskrifter på nettet, valgte jeg å justere en oppskrift på et brød jeg allerede vet smaker godt. Jeg følger det samme prinsippet man bruker når man bygger brød med byggryn. Byggryn skal kokes opp og ligge i bløt (helst over natten). Det er egentlig ikke helt ulikt maltet korn som har godtgjort seg halvannen time i meskekaret for så å hvile under resten av bryggeprosessen. Ifølge kokebokforfatteren Marit Røttingsnes Westlie kan man erstatte bortimot 40 prosent av melet i en oppskrift med byggryn.

Vørter er godt i brød.

Vørter er godt i brød.

Jeg erstatter med andre ord cirka 40 prosent av melet med mesket malt. I og med at jeg har brygget en belgisk wit, består dette av pilsenermalt (bygg), hvetemalt og flaket hvete. (Dette spiller ingen rolle. Brygger du en IPA eller en porter, bruker du selvfølgelig det meskede maltet du sitter igjen med.)

Oppskriften: Når du tapper vørteren i gjæringskaret, spar en halvliter til baksten. Vi erstatter nemlig vannet i den opprinnelige oppskriften med heimelaga vørterøl. Husk også på at det meskede kornet har tatt i seg mye veske, så du får til slutt et saftig brød.

Dette trenger du (to til tre brød):

  • 800 gram hvetemel
  • 200 gram siktet rugmel
  • Fem desiliter mesket malt
  • En halvliter vørter
  • En pakke tørrgjær
  • En spiseskje honning
  • En teskje salt og en halv teskje pepper

Dette gjør du:

  • Saftige og knasende hveteølbrød!

    Varm vørteren opp til cirka 37°C.

  • Ha gjæren i en bolle, hell litt av den varme vørteren over. (Vil du kickstarte gjæren, har du en klype sukker i blandingen.)
  • Når det begynner å boble i bollen, venter du et minutt før du hiver i – i følgende rekkefølge – resten av vørteren, honning, salt og pepper. (Jeg elsker det uventede sparket pepper gir i brød!)
  • Ha i mel og malt.
  • Elt det du er god for eller la kjøkkenmaskinen gjøre jobben. Deigen skal bli smidig og lett å jobbe med. (Hvis du må justere med mel, kan du i stedet bruke enda mer av det meskede kornet.)
  • Sett til heving i to timer.
  • Slå deigen ned, og la heve i ytterligere en time.
  • Bak ut brødene og la dem heve til dobbelt størrelse. Lag tre snitt med kniv i toppen av brødene. (Her kan du sikte over litt hvetemel, drysse solsikke- eller gresskarkjerner over. You decide.)
  • Sett ovnen på 250°C. Når temperaturen er nådd, setter du i brødene på nederste rille. Kast litt vann i bunn av ovnen (dette er med på å gi sprø skorpe), og senk temperaturen til 200°C. La brødene stå i ovnen i cirka 40 minutter. Husk at det er bedre å steike brødene for lenge enn for kort. Når du banker på undersiden av brødene, skal det høres hult ut.
  • Ta brødene ut, og avkjøl dem på en rist.

Jeg ble storfornøyd med det belgiske hveteølbrødet. Det var passe søtt, saftig og knasende. Hadde jeg hatt i rosiner, ville det vært det berfekte julebrødet. Jeg kommer til å prøve denne oppskriften igjen etter å ha brygget andre ølsorter, bare for å se hva det gjør med smaken.

Lenker: Klikk.no: Marit Røttingsnes Westlie om bygg, Wikipedia om Ninkasi.

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *