Berlin er fortsatt delt i to

Tyskerne mener at de brygger verdens beste øl. Men gjør de egentlig det?

Berlin er en herlig by, en gigantisk byggeplass der stemningen er mer laidback enn i andre store byer jeg har besøkt. Tyskerne tasser rolig rundt, passe fraværende i blikket og ofte med en øl i den ene hånden.

Tysk øl er monoteisme i Berlin.

Tysk øl er en monoteistisk religion i Berlin.

Ølen er som regel en Berliner Pilsner eller en Berliner Kindl Pils, streite og strågule, leskende hvis været er varmt.

Jeg fornærmer en tysker: Første kvelden er vi på Madonna-Bar i Kreuzberg, en bar med et imponerende utvalg av whisky. Jeg kommer i snakk med bartenderen og innehaveren. Jeg sier at jeg vil smake tysk whisky, men han bare rister på hodet. Etter en stund skjenker han et par centiliter tysk whisky ned i et glass, alkoholdunsten er rå og overdøvende. ”For all del, det er bare å smake,” sier han, ”men jeg nekter å ta betalt for denne.”

Jeg bestiller japansk whisky, en Nikka, rund og fin, og spør ham om tysk øl, om revolusjonen som ruller over Europa også er i ferd med å ta tyskerne.

”Why?!” spør han. ”Verdens beste øl lages allerede i Tyskland, så hvorfor skal vi bry oss om hva som skjer i resten av verden?”

Haus der 100 Biere i Momsenstrasse 45 har en del interessante tyske øl på menyen.

Haus der 100 Biere i Momsenstrasse 45 har en del interessante tyske øl på menyen.

Ekstremøl fra 1678: Han anbefaler meg å besøke Das Haus der 100 biere, og vi går der dagen etter. Vi har følge med fire tyskere; hyggelige, sosiale og oppegående folk som diskuterer og forteller historier som ikke hører hjemme i en ølblogg.

Menyen på stedet består hovedsakelig av tysk øl; det meste er dessverre uinteressant, men noen godbiter finnes og stedet er verdt å besøke av den grunn. Jeg er nysgjerrig på de mindre kjente tyske øltypene, og bestiller en Aecht Schlenkerla Rauchbier, en av verdens mest kjente og verdsatte røykøl. Kelneren ler av meg og sier at jeg bør velge noe annet. ”Ziss is a breakfast beer,” sier han på umiskjennelig tyskengelsk, men jeg insisterer.

En av tyskerne lukter på ølen. ”Ztrange,” sier han.

Øl der lukten og smaken fra røykmalt er godt integrert, ja, til og med fremtredende, er for så vidt ikke nytt – jeg har drukket fantastiske røykportere tidligere – men dette er noe annet. Aecht Schlenkerla Rauchbier både lukter og smaker røykt skinke. Mulig dette er en tilvenningssak, men jeg er ikke overbevist.

Rauchbier: Tysk øl for viderekomne.

Rauchbier: Tysk øl for viderekomne.

Aecht Schlenkerla Rauchbier er ekstremøl så det holder, og den ble brygget første gang i 1678. Tyskland er et av få land i verden som har holdt sine bryggetradisjoner levende i hundrevis av år. Det er ganske artig å se RateBeers liste over de 50 beste tyske ølene, en liste fullstendig annerledes enn alle andre lister. Her regjerer bokkølet og hveteølet.

Forent tysker og amerikaner: Noen mener at dette er en styrke, andre at det er en hemsko. I ølbutikken Berlin Bier Shop blir jeg stående og prate med Rainer Wallisser, innehaveren av butikken. Han forteller innsiktsfullt om konservative tyskere og øl, om gamle vaner som er vonde å vende.

En amerikaner blander seg i samtalen. Han har bodd 25 år i Tyskland, og han legger ingenting imellom. ”Så lenge en vare er billig nok, kjøper tyskerne. De spør seg selv hvorfor de skal betale syv euro for en flaske, når de kan få en kasse øl for samme prisen. Og så har de denne holdningen om at tysk øl er verdens beste. And that’s just a load of bullshit. Bare det er billig, er tyskerne villige til å drikke drit,” sier han.

Amerikaneren er humlefrelst, og lukten av humle er som regel ikke mer enn subtil i tyske øl. Amerikaneren og tyskeren er overraskende enige. ”Berlin er liksom den kreative hovedstaden i verden, men når det kommer til øl finnes det ingen kreativitet. Reinhetsloven fra 1516 ligger fortsatt som en klam hånd over tysk bryggekunst,” sier de.

Rainer Wallisser, innehaveren av Berlin Bier Shop, er engasjert og kunnskapsrik.

Rainer Wallisser, innehaveren av Berlin Bier Shop, er engasjert og kunnskapsrik.

Ikke bare svart-hvitt: Nå kan det selvfølgelig argumenteres for at det meste av øl som brygges i verden brygges etter denne loven, men de to ølhundene har selvfølgelig et poeng. Er du ute etter humlerike øl, må du vite hvor du skal lete i Berlin. Jeg er uansett ikke enig i det svart-hvite bildet de tegner i Berlin Bier Shop denne ettermiddagen. At tyskerne trenger et supplement til alle de reine ølene de brygger, joda, men å underkjenne så å si alt øl fra Tyskland? Nonsens.

Prøv for eksempel en Anechser Doppelbock Dunkel fra Klosterbrauerei Andechs, og du skjønner fort at det finnes noen virkelig gode øl i Tyskland. Det er forresten interessant å se at det i de landene der det er og har vært en levende bryggeritradisjon, ikke haster med revolusjon. Betingelsen for en slik revolusjon er naturlig nok utvalget som allerede finnes, og utvalget er stort i Tyskland.

Nå er det vel revolusjon på gang? Wallisser mener likevel at noe er på gang. I utgangspunktet startet han butikken som en ren vinbutikk, men de tre siste årene har han spesialisert seg mer og mer på øl. Hyllene hans er fulle med spennende øl fra Belgia, Danmark, USA og Nederland. Tyske øl er i klart mindretall, men de finnes.

”I Berlin er det cirka ti nye og lovende håndverksbryggerier og bryggeripuber,” sier han. ”Men det er foreløpig et veldig lite miljø som driver med dette. De store bryggeriene er uansett på vakt. De vet hva som skjer i andre land, og jeg vet at de har oppskriftene klare på blant annet IPA-er som de er klare til å masseprodusere for å forsøke å knekke konkurransen allerede i begynnelsen.”

”Hvis det ikke går an å få til en ølrevolusjon i Berlin, kommer det ikke til å skje noen andre steder i Tyskland heller,” sier amerikaneren.

Det vil i så fall være synd. En ølrevolusjon på tyskernes metodiske premisser, ville sannsynligvis tilført noe helt nytt i ølverden.

Lenker og adresser: Madonna-bar, Haus der 100 Biere, Berlin Bier Shop.

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *