London blues

Lærdom: Fire dager i London er tre for lite. Og planlegging er alfa omega.

Say no more

Say no more

London er en stor by. Og selv om jeg hadde krysset av en del plasser på kartet i reisehåndboken, viste det seg raskt at jeg hadde slurvet med hjemmeleksene. Den første og største feilen sitter i hodet mitt; jeg trodde at å traske rundt i London i jakten på godt øl, var som å traske rundt i en labyrint der det ikke gikk an å gå feil.

Jeg gikk feil. Mange ganger.

De voksnes lekerom: London er ikke bare hjembyen til pale ales og portere, London er først og fremst hjembyen til lagerølet. (Ja da, historisk og teknisk sett er det ikke det, men på pubene regjerer lagerølet.) Logoene til Stella Artois og Peroni er klistret på altfor mange tappetårn, og alternativet er overraskende ofte en Leffe Blonde. Ingenting vondt sagt om disse ølene, jeg synes at Leffe Blonde er forfriskende og fin, men jeg leiter etter det genuine, den britiske ølsjelen.

Mørk og god øl på The Exmouth Arms.

Mørk og god øl på The Exmouth Arms.

Jeg har på forhånd sett for meg at damen shopper, mens jeg sitter på en brun pub og fukter strupen med en lokal bitter. Jeg tenker at puben er voksenverdens svar på IKEAs lekerom. Men det er ikke så enkelt. Går du i shoppingområdene bør du vite hvilke puber du skal besøke. Der det shoppes er det mange mennesker, og der det er mange mennesker hersker bryggerigigantene og lagerølet.

Russisk rulett: Jeg prøver noen såkalte real ales, men det er russisk rulett. Jeg liker for så vidt konseptet (kort og sånn passe nøyaktig forklart: fatkondisjonerte øl), men variasjonene i kvalitet er for store. Enkelte real ales er så pass uinteressante og dårlige at en hjemmebrygger ville ha rynket på nesen og kastet innholdet i vasken.

På puben Exmouth Arms i Finsbury drikker jeg en Camden Ink (en dry stout på 4,4%) – mye kaffe og et fint stikk av sjokolade – fra Camden Town Brewery. Denne kunne jeg ha drukket flere av. Camden Ink er et lykketreff, et treff på mange forsøk.

Et slags bevis

Et slags bevis

Stengte dører: Jeg hadde blinket meg ut enkelte puber før avreise, jeg hadde blant annet fått The Jerusalem Tavern, puben til St. Peter’s Brewery, i Clerkenwell anbefalt på det varmeste. Men da vi kom frem, var dørene låste. Bank holiday. Stengt. Fucking hell. Jeg tar et bilde, og det fungerer vel på en måte som et slags bevis på at jeg har vært der.

I ettertid ser jeg at jeg har bommet fullstendig på planleggingen. Et steinkast unna The Jerusalem Tavern ligger Craft Beer Co, av mange regnet som Londons beste ølbar. Vel, det hjelper meg lite å vite det nå.

Og utvalget i off-licence-butikkene var begredelig. Jeg hadde på forhånd fått høre at utvalget i disse butikkene var mer enn godt nok for tørste ølhunder. Men det stemmer ikke. (Kris Wines var selvfølgelig et unntak.) Jeg var sikker på at jeg kom til å finne både Fuller’s London Porter og Golden Pride – to klassikere som jeg på mystisk vis hadde til gode å smake – men nei. Jeg har fortsatt ikke smakt dem.

Et besøk på Belgo Restaurant i London er obligatorisk.

Et besøk på Belgo Restaurant i London er obligatorisk.

On the bright side: Så var London-turen en eneste lang tristesse? Nei, ikke i det hele tatt. Å spise Carbonnade á la Flamande på Belgo Central i Covent Garden som man skyller ned med en Pauwel Kwak, kan aldri bli feil.

Å spise meksikansk mat på Lupita som man skyller ned med en iskald limemarinert Corona, er ikke feil det heller. Det er London, baby! Og vi skal tilbake!

Lenker: Unngå mine feil og sjekk ut RateBeer og BeerAdvocates oversikter over ølsteder i London.

Hatland

2 Comments

  1. Takk for interessant artikkel. Er selv veldig glad i både London og øl, så dette var artig å lese. Men, hvis du opplevde at lagerølet regjerer så har du vært på feil puber. 🙂 Noe av det jeg liker best med London er nettopp utvalget av engelsk øl og ikke minst de mange flotte tradisjonelle pubene. F eks Ye Olde Cheshire Cheese, Blackfriars og Ye Olde Mitre.

    • Navnene på pubene er notert! Problemet mitt var at jeg bommet på planleggingen, jeg fulgte innfallsmetoden og gikk på puber uten det store utvalget. My bad. Det var lenge siden forrige London-besøk, men det blir neppe like lenge til neste. Neste gang har jeg nok huket av en del flere steder i reisehåndboken. Takk for hyggelig tilbakemelding, forresten!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *