Lysholmer forandret øl-Norge

I 1983 lanserte E.C. Dahls Lysholmer Spesialøl. Det var starten på én ølrevolusjon i Norge. Nå er den – hvis noen i det hele tatt har savnet den – tilbake i butikkhyllene.

Lysholmer Spesialøl var Norges første sommerøl, et øl som tok bryggeri-Norge på sengen og resten av Norge med storm. Dette var sesongvare, dette var genial markedsføring, dette var nytt. Det var et historisk eventyr for Trondheimsbryggeriet.

Det var Jørgen B. Lysholm, direktøren for E.C. Dahls Bryggerier, som tok initiativet til ølet som kom til å bære hans navn. Eksklusivitet var stikkordet.

En spesialdesignet øl for sommertørste nordmenn.

En spesialdesignet øl for sommertørste nordmenn.

Keiserens nye klær? Og bryggeriet brøt alle etablerte regler. De tappet ølet på gjennomsiktige glassflasker, kledde korken og flaskehalsen med gullfarget aluminiumsfolie, utstyrte flasken med en relativt delikat etikett og understreket at dette ikke bare var øl, men spesialøl. Var du i butikken for å kjøpe øl, var det umulig å ikke få med seg denne flasken. Den så forbanna eksklusiv ut. Og den var dyrere.

Selvfølgelig, tenkte folk. Kvalitet koster, og betalte villig vekk. E.C. Dahls var nøye med å fortelle kundene sine dette: ”Vellagret, aromatisk øl med kraftig smak,” sto det på etikettene.

”Dameøl,” forklarte Steinar Døsvig, salgssjefen til E.C. Dahls, til tidsskriftet Plot et par tiår seinere. ”Det var det vi kalte Lysholmer-ølet. (…) De andre bryggeriene var skitnervøse for Lysholmeren!”

I dag er sommerøl en del av alle de store bryggerienes sortiment.

I dag er sommerøl en del av alle de store bryggerienes sortiment.

De andre bryggeriene kastet seg på bølgen, men E.C. Dahls hadde et gigantisk fortrinn: forspranget. De var først ute til å etablere seg i et marked som tørstet etter noe nytt, de var originalen de andre prøvde å etterligne.

I årene som har gått siden 1983, har vi fått det ene lyse sommerølet etter det andre. Lette og lyse pilsnere, noen bedre enn andre, men de fleste rimelig uinteressante. For Lysholmer Spesialøl var kanskje forkledd som noe annet, men egentlig var den bare en lysere, men ordinær pilsnerøl. (I 1983 var det uansett ikke snakk om det store mangfoldet når det kom til typer øl i Norge. Vi hadde hovedsakelig pilsen, bayerølet, bokkølet og juleølet. Og den gang som nå var det pilsen som solgte desidert mest.)

Imperialister: Men Lysholmer Spesialøl er ikke interessant bare fordi den ble lansert som sommerøl, den er mest interessant fordi den veltet et system som var så innarbeidet av bryggeriene at ingen lenger stilte spørsmål ved det.

E.C. Dahls Bryggeri i Sverres Gate 1 i Trondheim. (Foto: Byantikvarens lysbildesamling/ CC-lisens.)

E.C. Dahls Bryggeri i Sverres Gate 1 i Trondheim. (Foto: Byantikvarens lysbildesamling/ CC-lisens.)

I 1935 delte de store bryggeriene Norge mellom seg. De gjorde det omtrent på samme måten som imperialistene delte Afrika på 1800-tallet. Det var frem med penn og linjal, og tegne opp grenser. Hansa og Ringnes satte en strek gjennom Ål; på vestsiden hadde Hansa monopol, på østsiden regjerte Ringnes. Fra Dovre og nord til Saltfjellet hadde E.C. Dahls sitt domene, resten delte Nordlandsbryggeriet og Mack seg imellom.

Dette var selvfølgelig ikke en avtale man snakket høyt om, men det fungerte slik frem til Lysholmer Spesialøl kom. Da endret markedet seg. Dette var nemlig ølet alle ville ha, ikke bare i Trondheim, men også i Oslo, i Bergen, i Bodø og i Kirkenes. Ølet ble så populær at E.C. Dahls gjorde den til et helårsøl.

I 1987 ble de lysskye avtalene bryggeriene hadde inngått forbudt ved lov. Etter å ha vært utilgjengelig et par år, ble Lysholmer Spesialøl relansert tidligere denne måneden. Ølet kommer ifølge bryggeriet (Ringnes E.C Dahls) i en limitert utgave, men det er vel neppe grunn til å tro at historien skal gjenta seg, at folk over hele landet skal kreve den tilbake i stort monn. Det er særlig folk i Midt-Norge som har savnet den, og det kan man jo lett sympatisere med. Alle vi andre får tenke at dette ølet faktisk er et vesentlig stykke norsk ølhistorie.

Kilde: Den utmerkede artikkelen “De som brygger landet” av Øystein Lie i Plot #5 2011.

Lenker: Ølportalen om relanseringen, Drikkekulturs nostalgiske tilbakblikk til 1983.

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *