Salg av alkohol strengt forbudt! Skål!!

I kveld klokken 2125 ruller NRK2 i gang dokumentar-serien ”Forbudstida”, en serie jeg mistenker at det er verdt å kaste bort tiden sin på.

Regissørene Ken Burns og Lynn Novick er prisbelønnede dokumentarister med lang fartstid innen sjangeren, og i denne femdelte serien setter de fokuset på et av de mindre vellykkede sosiale eksperimentene i historien.

Håndsrekning til de kriminelle: Serien tar for seg forbudstiden i USA, en relativt lang epoke i historien som begynte tidlig på 1800-tallet og som nådde toppunktet fra 1919 til 1933 da alt salg av alkohol ble forbudt. Historien har som kjent alltid vært lunefull og ironisk, noe myndighetene understreket ved å tillate drikking. Det er en ligning som ikke går opp.

Loven – den såkalte The Voldstead Act – hadde blant annet som formål å redusere kriminalitet og korrupsjon og løse sosiale problemer. Det motsatte skjedde.

Mafiabossen Al Capone gjorde både lykke og ulykke under forbudstiden i USA.

Mafiabossen Al Capone gjorde både lykke og ulykke under forbudstiden i USA.

Skurkene ble helter, mafiaen blomstret, det var hipt å være kriminell og amerikanerne drakk som de aldri hadde drukket tidligere. Forbudstiden kan i ettertid ses på som en hyggelig håndsrekning til de kriminelle. Smugling og hjemmebrenning ble lønnsomme fritidsaktiviteter og på gatehjørnene poppet det opp butikker som solgte malt og humle. Tidligere ølbryggere livnærte seg ved å produsere maltekstrakt som var ”velegnet til baking”. Og det sies at det fantes 100 000 steder bare i New York der det var mulig å få tak i alkohol under forbudstiden.

Smuglere: Forbudstiden var et globalt fenomen, en merkelig politisk mote som ble innført i land etter land. Norge var intet unntak, og det tok veldig lang tid før vi klarte å riste av oss de merkeligste påfunnene fra denne tiden. (Vinmonopolet som ble innført i 1922, er faktisk en etterlevning fra forbudstiden.)

Arthur Omre: Norsk smugler og forfatter.

Arthur Omre: Norsk smugler og forfatter.

Vi fikk kanskje ingen ekvivalent til Al Capone her hjemme, men hjemmebrenning ble for mange en like naturlig del av husarbeidet som brødbaking og gulvvask. Og smugling av illegale drikkevarer bare økte og økte i omfang. Tollmyndigheter og smuglere lå til tider i krig med hverandre; i 1921 ble en tollbetjent skutt i Oslofjorden og i 1924 ble to smuglere drept. (Hvis du er nysgjerrig, les Arthur Omres roman Smuglere fra 1935. Det er en forbasket god roman! Før Arthur Omre ble forfatter, tjente han faktisk til livets opphold som smugler og småskurk.)

Mye drikking: Utgangspunktet for forbudstiden er ikke umulig å sympatisere med. Det ble nemlig drukket hemningsløst mye både i Norge og i andre land på 1800-tallet. Brennevin hjalp mot sykdom, mot kulde, mot dårlig humør, kort sagt mot det aller meste. En lov fra 1816 gjorde at alle som eide jord i Norge hadde lov til å fremstille brennevin hjemme, noe som førte til en eksplosiv økning i forbruket. I 1833 drakk hver nordmann over 15 år i gjennomsnitt 13 liter rein alkohol i året. (Til sammenligning ble det ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå drukket 6,6 liter alkohol per innbygger i 2011.) For å sette det litt på spissen, så gikk nordmenn på fylla sånn omtrent hele tiden i 1833.

Selvfølgelig fikk dette samfunnsmessige konsekvenser, så noe måtte gjøres. Innskjerpinger, begrensninger og lovendringer var naturlige politiske virkemidler, men motstanden i befolkningen bare fortsatte å øke. I 1919 var 257 000 (cirka 10% av befolkningen) medlemmer av avholdsbevegelsen i Norge. Og de hadde stor makt. Samme året startet forbudstiden. I løpet av hundre år hadde Norge gått fra alt til ingenting; fra fri flyt av alkohol til forbud. Den gyldne middelveien var det ingen som ville gå på.

Ølloven fra 1912 tillot folk å brygge hjemme, men bare hvis man maltet kornet selv.

Ølloven fra 1912 tillot folk å brygge hjemme, men bare hvis man maltet kornet selv.

Ølloven: Et av virkemidlene i kampen for total edruelighet, var innføringen av den såkalte Ølloven i 1912, en lov som gjorde det umulig for folk å brygge hjemme. Det eneste unntaket i lovverket var dersom man maltet kornet sitt selv, og det var det ikke veldig mange som gjorde. Denne loven var faktisk gjeldende helt frem til 1999, da den ble slettet fordi den ifølge Finans- og Tolldepartementet fremsto ”som lite tidsriktig”.

Forbudstiden gikk hardt ut over hjemmebrygging av øl. Industrialiseringen av ølbryggingen på 1800-tallet hadde allerede gjort det mindre attraktivt å brygge hjemme, og med innføringen av Ølloven var det så å si forbudt. En hel tradisjon var i ferd med å utraderes, en tradisjon som nå – heldigvis – er i ferd med å vekkes til live igjen.

Og dette er interessant. For etter at ulike land har opphevet sine restriksjoner mot hjemmebrygging, har den ene ølrevolusjonen etter den andre startet. I 1978 ble det tillatt å brygge hjemme igjen i USA, og alle vet jo hva som har skjedd over there de siste tiårene.

På en underlig måte bør vi kanskje takke forbudstiden…

Kilder: Tor Bruun: “Alkoholens historie”, Norgesforlaget 2009.

Lenker: NRK “Forbudstida”, Finansdepartementet “Opphevelse av Ølloven”, SSB “Alkoholomsetning”.

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *