Bryggerienes utfordring

Ølsalget synker i Norge. Petter Nome legger skylden på snobbete nordmenn. Jeg tror ikke nødvendigvis at han har rett.

Denne uken kom nyheten om at ølsalget i Norge synker for fjerde året på rad. Det er ingen overraskelse at bryggerinæringen retter pekefingeren mot utenforliggende årsaker, når de skal forklare nedgangen.

Petter Nome, leder for bryggeri- og drikkevareforeningen, fordeler skylden på Vinmonopolets vekst, svenskehandel og norsk snobberi: – Økt kjøpekraft og folks behov for å signalisere sin nyvunne status med høystatusdrinker, sier Nome til Finansavisen.

Hansa kommer med solen og sviktende salgstall

Mye smaker mindre: Jo visst finnes det snobber i Norge, folk som tror at en Amarone gjør dem til konge på haugen, men disse er neppe i et så overveldende flertall at de alene fører til dramatiske fall i salget av øl i Norge.

Nedgangen i salget av øl har, det er i hvert fall min mening, mer sammensatte årsaker. Petter Nomes argumenter er nok en del av bildet, men det er ikke hele bildet. Det er en tendens, ikke bare i Norge, at de store bryggeriene selger mindre nå enn tidligere, dette skjer også i land der kjøpekraften er svekket i forhold til for bare noen år siden.

I går kom matportalen dinmat.no med saken ”Dette er årets sommerøl”, og kanskje deler av grunnen for fallet i salg av øl fra bryggerigigantene ligger der? På minussiden noterer dinmat.no at et urovekkende høyt antall av sommerølene er ”pregløse”, har ”lite øl-smak” og ”smaker lite”.

Mindre smaker mer: Trendensen i Norge er klar: Folket vil ha mer smak. Det er lenge siden norsk husmannskost fikk konkurranse fra middelhavsmat og smaker fra det orientalske kjøkken, og vi har godtatt det. Konkurranse skjerper smaksløkene.

I takt med fallet i ølsalg fra bryggerigigantene, øker salget fra mikrobryggeriene. Sterkøl er faktisk den varegruppen som øker mest i salg av alkoholholdige produkter på Vinmonopolet.

Handler dette om snobberi? Vel, det er sikkert de som tar med seg Nøgne Øs Imperial Stout eller Ægirs Natt på fest for å virke viktige, men de er neppe mange. Jeg tror det handler om smak, om kvalitet, om økt utvalg. De siste årene er flere og flere ulike typer øl introdusert på markedet, og de som ønsker smak på øl blir flere og flere. Bryggerigigantene derimot svarer med å produsere nye varianter av øl uten smak, men ofte med en mindre herlig duft av industri.

Kan hvis de vil? Er de store bryggeriene handlingslammede? Tar de ikke signalene? Å tilsette mer smak i ølet, vil øke produksjonskostnadene, men vil også dempe fallet i salg. Er ikke dette enkel logikk? Hansa har forsøkt seg med Waldemars Mikrobryggeri og Grans har opprettet Lade Gaards Brygghus, men ølet som har landet i butikkhyllene fra disse er jo en fornærmelse mot skikkelig håndverksbrygg.

De store bryggeriene må gjerne fortsette å sutre og syte og klage, men det er kanskje på tide å ta tyren ved hornene. Og de kan hvis de vil. I fjor var det en glede å drikke Ringnes sin Julebokk og Aas sin Juleøl Premium, øl som fikk kjennere til å trekke anerkjennende på smilebåndene. Hvorfor ikke fortsette den trenden?

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *