En nybrygger anmelder sitt eget øl

Jeg hadde ikke hatt en nubbesjanse hos kontrollkomiteen. Jeg er inhabil som faen. Jeg har smakt mitt eget øl! Og det smaker godt!

Like kompromissløs som Westvleteren?

La det være sagt med en gang: Nanobryggeriet Møllaren Velforening legger listen høyt, farlig høyt. I likhet med Westvleteren, det belgiske trappistbryggeriet som har rykte på seg for å lage verdens beste øl, har heller ikke Møllaren Velforening etiketter på flaskene sine. Dette er en form for arroganse vi bare er nødt til å like.

Idet korken jekkes, høres en lyd, en kort hvesing. Ølet helles i glass, en liten hinne av skum legger seg på toppen. Ok da, så kunne kanskje karboneringen vært heftigere, men det er kullsyre i brygget, det skal ikke stå på det. Ølet har farge som rustfarget jordvann, sikten er klar som tåke.

Grumset smaker som det skal!

Ølet som har fått det heller pretensiøse navnet Prøveøl: Sorte fugler over kornåkeren, er av typen IPA, en bleik inder. Og det lukter godt! Det lukter humle! Det lukter faen meg blomstereng! Og smaken? Det smaker bra, det smaker som det skal, fruktig og bittert, det er faktisk ikke den verste bleike inderen jeg har drukket, jeg foretrekker faktisk mitt eget øl foran mye av ølet som står i hyllene på nærbutikken! Jeg tar gjerne munnen for full av dette brygget! Skål!

Jeg er begeistret, overrasket. Jeg hadde helt ærlig trodd at mitt første brygg kom til å smake drit, men det gjør det altså ikke. Det smaker bra, det gir mersmak. Birger Storaas, mannen bak Vestbrygg, advarte meg. Han sa at jeg kom til å like mitt første brygg, men at jeg ville merke stor forskjell i kvaliteten etter hvert, at mitt tiende brygg kom til å smake vesentlig bedre enn mitt første. Det er bare å glede seg.

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *