Skål med Ivar Aasen!

Kinn bryggeri slår et slag for nynorsksaken! Og godt øl!

Butikkølene til Kinn. Imponerende mye smak i alkoholsvake øl.

Jeg har tidligere hyllet Haandbryggeriet for deres kreative navn på øl, men norgesmestrene i så måte er Kinn bryggeri. Det skader heller ikke saken at guttene fra Florø lager veldig godt øl. Prøv brunølet Sjelefred, og du forstår hva jeg mener. Jeg måtte faktisk sjekke etiketten både en og to ganger… Her har bryggerimester Espen Lothe klart å presse så mye smak som mulig i en øl med 4,7 alkoholprosenter! Jeg er imponert.

En av grunnene til smaksrikdommen skyldes bryggeprossessen til Kinn. Som eneste norske bryggeri bruker Kinn åpne gjæringskar, en metode belgiske bryggere har benyttet seg av i hundrevis av år. Og er det en ting belgierne kan, så er det å lage godt øl. Trappistbryggeriet Westvleteren bruker også åpne gjæringskar, og de topper til stadighet ølkåringer verden rundt.

Det lille ekstra: Jeg vet at dette ikke er en språkspalte, men en blogg om øl… Jeg klarer likevel ikke å dy meg. Jeg har alltid latt meg fascinere av språk, det tilfører en ekstra dimensjon til alt det andre. Jeg er overbevist om at språk er viktig for Florø-bryggeriet også. Det er bare å se på etikettene på de fleste flaskene til Kinn, der en skjeggete kar hever glasset mot deg. Denne mannen minner mistenkelig om nynorskens far, Ivar Aasen.

Tilfeldig? Neppe. Ivar Aasen var ikke bare glad i språk, han var også glad i godt øl, og han kombinerte gjerne disse kunstene. ”Ein skal ikkje skryte av ølet som er udrukke,” skal Ivar Aasen ha sagt, og det er ikke vanskelig å være enig med ham i det, og derfor skryter jeg gjerne av ølene til Kinn.

Skilt ved fødselen? Er Ivar Aasen inspirasjonskilden til mannen på Kinn-etikettene?

Navnene på ølene fra Florø-bryggeriet virker særdeles gjennomtenkte. Her får du blant annet Svartekunst, Bøvelen, Slåtteøl, Dampen og Vestkyst. Kinn er enkelt og greit et usannsynlig godt argument for å bevare nynorsken!

I et intervju med Apéritif i 2010, uttalte Espen Lothe, mannen bak Kinn Bryggeri, at “Jeg synes det er synd at man ikke får tak i norske øl-råvarer. Enn så lenge må jeg ta til takke med norske navn.”

Jeg har ofte lurt på hvorfor ingen norske bryggerier har kalt en stout ved dens rette navn, men det har selvfølgelig Kinn gjort. Svart hav fra Kinn er et staut øl. De språkkunnige vet selvfølgelig at det eneste som skiller ordene stout og staut, er språkene de er skrevet på. Her snakker vi en kraftig, rakrygget kar som du kan stole på.

Totalpakken: Trekvartsliterflaskene til Kinn må vel også kunne sies å være av det staute slaget. Jeg lar meg i det hele tatt imponere av hvor gjennomførte Kinn er. Da de jubilerte med sin batch nummer 200 i fjor, var det med en – hold pusten! – Foreign Extra Double Imperial Export Stout Porter! Ok, så behersker guttene engelsk også, og denne potente ølen som bærer navnet Svartekunst anbefales å ikke drikkes før etter 2013. Og den kan godt lagres i 20 år. Det kaller jeg kompromissløshet!

Espen Lothe har blant annet sagt at han misliker betegnelsen mikrobryggeri, fordi det “impliserer at det industrielle makrobryggeriet er malen vi streber etter, og det blir jo helt feil. Jeg brygger det ølet jeg liker å drikke selv”.

Det er ikke alt ølet fra Kinn jeg trenger å drikke trekvartliter av, det er ikke alt jeg er like begeistret for, men det har vel heller aldri vært poenget. Alle har sine favoritter. Noen liker moren, andre datteren. Noen liker pils, andre porter. Det rause innholdet i flaskene til Kinn er uansett som skapt for å deles med andre.

Det største minuset med Kinn, er tilgjengeligheten. Men dette er vel de fleste mikrobryggeriers akilleshæl. Forhåpentligvis klarer Kinn å få innpass i en av de større dagligvarekjedene etter hvert. Det fortjener de.

Lenker: Kinn bryggeri, Intervju med Espen Lothe i Apéritif.

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *