Godt håndbrygg

Lenge leve tradisjonene!

Jeg lar meg stadig fascinere av serien med tradisjonsøl fra drammenserne i Haandbryggeriet. Her har de skapt en nisje de gjerne må fortsette å reindyrke.

Haandbryggeriet, tradisjonsøl

Tradisjonsøl fra Haandbryggeriet.

Hver gård sitt eget brygg: Med utgangspunkt i at det tidligere ble brygget egne brygg på hver gård i Norge, forsøker Haandbryggeriet å gjenskape noen av stilartene som fantes før.

Å brygge øl var påbudt for hver gård i gamle dager (i henhold til gulatingsloven mistet man gård og grunn dersom man unnlot å brygge øl til jul tre år på rad), og derfor er det nærliggende å tro at smaksmangfoldet innen øl var stort tidligere. Før den tyske renhetsloven, før globaliseringen, før tilgjengeligheten på alle slags varer, måtte man ta i bruk det man hadde for hånden.

Dette var med på å skape særegent øl i hver lille grend som fantes i landet. De råvarene som var egnet til å bruke i bryggingen, vel, de ble brukt. Karve og ryllik var like naturlige ingredienser i øl som einer og krekling.

Og det er dette Haandbryggeriet forsøker å gi en renessanse. I en rekke øl lar de seg inspirere av gamle norske bryggtradisjoner og viderefører dem. Dette er en form for nasjonalisme jeg absolutt kan bifalle.

Gode på navn: Norwegian Wood er et røykøl som smaker einer, kreklingølet er et surøl som smaker krekling, Farewell Ale er et gravøl svart som i graven og hesjeølet smaker fortreffelig på svette sommerdager. (Det hører med til historien at hesjeølet var et av de første ølene jeg virkelig lot meg begeistre av, det var en døråpner inn til mer smaksavanserte øl.)

I tillegg har Haandbryggeriet laget en porter som er lagret på akevittfat, og er således kreative i mye av det de foretar seg. Jeg har også sansen for navnene de gir ølene sine. Altfor mange bryggerier kaller ølene sine opp etter hvilke type øl som er på flasken – en IPA er en IPA, ferdig med det – og selv om Haandbryggeriet ikke er hundre prosent gjennomførte i den kreative navngivningen, så er de på god vei. Med navn som Fyr og flamme, Bestefar og Haandbakk setter de standarden for hva øl brygget i Norge kan hete. Det handler om kompromissløshet det også.

Lenker: Haandbryggeriet, om urtebruk i gamle dager

Hatland

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *